Jeg har ikke glemt deg
Jeg lover
Plutselig er alt som det var
Søppelsekken i gangen
Er ikke lenger en søppelsekk
I gangens mørke og med morgentrøtte øyne
Snublet jeg over deg som stod der - i veien som vanlig
På butikken
Surrer rundt ved frysedisken
Aner ikke hva jeg skal ha
Vet bare at jeg må skynde meg
Det er noen der hjemme som venter

Men det er det ikke
Det er tomt
Så alt for alt for tomt

Jeg har pakket vekk tingene dine
Men jeg har ikke glemt deg
Jeg tenner lysene dine
Jeg kysser bildet ditt god natt
Borte er varmen din
Nå fryser jeg hver eneste natt

Det gjør vondt å gå alene
Der vi før gikk vi to
Jeg har ikke glemt deg
Jeg lover
Jeg har ikke glemt deg
Selv om jeg av og til må presse tankene om deg
Ut av hodet for en stakket stund

Jeg har ikke glemt deg - selv om jeg ler
Jeg lover deg
Jeg gråter så uendelig mye mer

God natt, lille venn. Sov godt.

Min kjæreste, fineste, gode Saqui.
Verdens fineste.
Takk.
For at jeg fikk bli din og du min.
For alle tårene du samlet opp i pelsen din.
Alle smil du har fått meg til å smile.

God natt, lille venn. God natt og sov godt.
Og om du noen gang var i tvil (jeg vet du ikke var):
Elsker deg over alt på jord.

Saqui
27.07.2008 - 06.12.2010

WINTERSONG

The lake is frozen over
The trees are white with snow
And all around
Reminders of you
Are everywhere I go

It's late and morning's in no hurry
But sleep won't set me free
I lie awake and try to recall
How your body felt beside me
When silence gets too hard to handle
And the night too long

And this is how I see you
In the snow on Christmas morning
Love and happiness surround you
As you throw your arms up to the sky
I keep this moment by and by

Oh I miss you now, my love
Merry Christmas, merry Christmas,
Merry Christmas, my love

Sense of joy fills the air
And I daydream and I stare
Up at the tree and I see
Your star up there

And this is how I see you
In the snow on Christmas morning
Love and happiness surround you
As you throw your arms up to the sky
I keep this moment by and by

sarah mclachlan - wintersong

Fine, fine hunden min (jeg er så glad i deg)

I går gikk vi tur i Estenstadmarka. Sammen med masse unger og en annen hund som var litt sur mot andre tisper, sånn generelt(blid og glad ellers). Det ble ikke den helt fysiske utfordringen for Saqui, selv om vi fikk oss en fin tur bare vi to oppe rundt dammen og ned ei li, forbi en flokk knallrøde dompapper. Men litt hodebry fikk hun. Rart å gå tur med så mange fremmede. Og så små de var. Og en litt sinna hund som Saqui fant ut det var helt greit egentlig å ikke gå bort til. Senere den dagen ble det pizza og lek med Echo i jungelen. I dag ble det springing i snøen, litt alene, men mest artig var det nok sammen med nabo Vilma. De sprang og sprang og sprang og sprang. Og sprang litt til. Så ble det søndagsmiddag og kos med søskenbarn Hilma. Nå er Saqui trøtt.

Jeg er så stolt av Saqui for tida. Hun bryr seg ikke om kjeftesmeller av noen chihuahua'er, de sinte japanske spisshundene, den bjeffende lundehunden. Riktignok er hun fortsatt svært tilbøyelig for å finne på tull, da kommer farskøynene fram, men hun imponerer meg hver dag! Med passeringer jeg bare kunne drømme om for noen måneder siden. Fine, fine hunden min, jeg er så glad i deg.

Herlig søndagsmodus!

Høst, vinter, høst

Høst, vinter, høst igjen - som en ekte ridgeback har ikke Saqui særlig sansen for alt det våte som gjerne forbindes med denne årstiden. Ei heller det kalde. Oktobersnøen ble mottatt med skeptiske blikk og dotrangen om morgenen ble øyeblikkelig revurdert. Det er bra kaldt å gå rett fra varm og deilig seng til minusgrader! Syns Saqui. Og når hun i tillegg syns det store, dekkenet er teit, så blir det litt lett skjelving i bakbeina sånn helt i starten av turen i hvert fall! Men sånn egentlig liker vi vinter og snø - og morgenturer blir noe helt annet når snøen lyser opp landskapet!

Saqui er fortsatt vilter og full av energi, samtidig som jeg merker at hun blir mer og mer voksen. Jeg, den store godbit/belønningsfanatikeren, som har hatt godbiter i enhver lomme og lekefiller hengende ut av baklomma og klikkere foran og bak, har helt sluttet å ha med godbiter på de vanlige turene i nærområdet. Det betyr ikke hverken at a) Saqui oppfører seg helt perfekt hver gang eller b) at Saqui aldri blir belønnet når hun gjør noe riktig, men at jeg kanskje har begynt å stole på at jeg kan greie å lese situasjoner bedre og gjøre riktige valg for å gjøre det beste ut av dem, samtidig som jeg kan bruke meg selv mer til belønning og for å få fram rett adferd.

Vi jobber fortsatt med at Saqui ikke skal bli så anspent og lukke verden ute når hun ser en annen hund, og at hun ikke skal legge seg ned når vi møter hunder, eller kaste seg ut i båndet etter dem. Og hun gjør ikke disse tingene lenger, for det meste. Vi er i en hovedsaklig positiv spiral, litt tilbakeskritt innimellom, men for hver vellykket passering så øker selvtilliten hos begge tror jeg. Og det er godt.

For noen uker siden var Saqui med på klatrekurs. Det syns hun i all hovedsak var veldig kjedelig, men litt gøy var det da hun fikk prøve seg også. Vi rakk også å prøve oss på en sykkeltur før snøen kom - det gikk overraskende bra! Ellers har det dessverre vært mange lange dager på jobb for meg i det siste, samt arbeid også på kveldstid. Da er det ekstra godt å gå lange gode turer med Saqui for å tømme hodet litt, men samtidig har det vært lite andre morsomme ting å finne på utenom dette. Håper arbeidsmengden blir litt mindre framover.

Saqui på klatrekurs (foto: Anette Fenstad)

Bursdagsfeiring

Må få skryte litt av Saqui. Hadde en liten bursdagsfeiring i går, totalt var vi 15 personer og to hunder i en liten stue! Det var trangt, men koselig! Saqui var i strålende humør, og tok i mot gjestene med glede (og et lite sniff i rompa). Jeg var på forhånd litt spent på hvordan gjestene ville reagere på at hunden fikk sitte i sofaen, mens de ble plassert på klappstoler... men fant ut at det var beste løsning, da den delen av sofaen er hennes hundeseng og der hun slapper av. Og i stedet for å henge rundt gjestene, lå hun fint og rolig der. Da lille Yatzy på 9 uker også kom, var hun en ypperlig vertinne/tante/storesøster! Lille Yatzy ble etter hvert passe varm i trøya. Saqui var nesten for snill, for hun sa ikke engang fra når det ble for mye. Det var vi tobente som passet på at det ble litt pauser innimellom.

Gjett om en viss hund var sliten da gjestene hadde gått! Tar på å ha besøk :D

Prinsessa ligger på sitt rosa trekk (og en ert?)

Så snill med lille, fine Yatzy, som utnyttet all snillheten til det fulle

Yatzy er en tøffing!

Saqui hvisker Yatzy noen kloke ord og erfaringer fra voksenlivet (yeah, right).

Selvportrett.

Det er ikke alltid like lett å få til fine bilder av seg selv sammen med sin egen hund når man enten må trykke på knappen selv eller stole på at begge befinner seg foran linsa i det selvutløseren går av. Dette var et mislykket et - men jeg syns det ble litt stilig likevel.

Pølse-spor

I dag la jeg ut pølsespor rett etter skolen. De fikk ligge over en times tid begge to før vi gikk de, kanskje nærmere 1.5 time. Det dukket nemlig opp noen forstyrrelser underveis..Bitten dach kom og ville hilse/leke i det vi var klare til å ta på sporsela, og jeg er så høflig at jeg greide ikke si nei til hilsing (jeg hadde i realiteten ikke særlig valg..). At Bitten fant sporet til Saqui og tisset midt inni det, fikk vi bare ta som en utfordring. Etter at Bitten hadde vandret videre, gikk vi sporet. Det lå på en gresskolle som er hyppig besøkt av skolebarn og hunder. Startet med 5-6 meter rett fram, så 45 graders vinkel, nye 5 meter, ny 45 graders vinkel, 5 meter og sporslutt. Saqui var veldig flink og gikk sporet veldig fint. Ble litt forstyrret av Bittens markering, men tok seg inn igjen med litt snusehjelp fra meg. Vinkel nr 2 var også litt vanskelig og komme videre fra, hun ville hele tiden inn i kratten og ned mot stien, men så var duften der igjen og Saqui gikk på. Fant pølsebitene jeg hadde gjemt. Lekte oss ut av sporområdet.

Det neste sporet lå på en stor gressplen hvor folk til stadig krysser over. Sporet var 10 meter rett fram, 45 graders vinkel, 10 meter rett fram, ny 45 graders vinkel, 10-12 meter, litt langs et gjerde (her virret jeg litt med å bestemme retning videre) før en ny ca 45 graders vinkel og langt rett stykke (sånn ca) i en 20-30 meter fram til en busk hvor pølsebitene var gjemt. Også her ble vi litt forstyrret av lundehunden Leo, men siden vi var midt inne i sporet, sa jeg fra, så de gikk heldigvis utenom. Saqui strevde litt der sporet gikk ved trafokiosken, der har det stått noen brakker i forbindelse med noe oppussing, men kom seg inn på sporet igjen etter hvert. Så strevde hun litt midt i det lange siste-strekket, fordi jeg hadde mistet noen godbiter underveis (pølsa løste seg litt opp i hendene mine..) og da trodde hun kanskje det var slutt? (jeg har lært at godbiter underveis i sporet ikke er noe for Saqui nemlig). Jeg snuste i vei, og plutselig var hun på igjen, og gikk rett på og fant pølsebitene.

Så lekte vi masse på plenen etterpå med den gigantiske tauknuten, og nå ligger tøtta utslått på sofaen :D

Saquis elskede giga-knute

Saqui på sporet av noe helt annet enn pølser, på Ladestien en gang i høst. Kanskje var det en bomullsdott i det fjerne?

Kjöttbulle-spor

1. Gå fra hunden
2. Finn en gressplen
3. Sett en klesklype ved treet der du starter.
4. Overse rare blikk fra forbipasserende.
5. Gå rolig en rett linje mens du gnir en kjöttbulle ned i sporet etter deg med jevne mellomrom.
6. Overse rare blikk fra forbipasserende.
7. Sett ned klyper i gresset underveis
8. Legg inn vinkler underveis, marker med to klyper
9. Husk å gni kjøttbollen ned i gresset innimellom
10. Gjem to-tre kjøttboller i gresset slik at de ikke vises og gå rett fram noen meter før du går ut av sporet.
11. Vent passende tid (30. min - 4 timer, eller lengre)
12. Ta med hunden ut, sett på sele og sporline
13. Si "Søk!!" og gå inn på sporet 90 grader så du treffer "sporveggen"
14. Si "SØK!!" når hunden ser dumt på deg
15. Legg deg på fire og snus iherdig i bakken.
16. Overse rare blikk og peking fra forbipasserende
17. Heng på bikkja i det den fanger opp duften og suser avgårde
18. Plukk klesklypene underveis!
19. Vær tålmodig i vinklene, går hunden ut av sporet, gi den to-tre meter med line for å finne sporet igjen selv
20. Belønn MASSE med jubel og full fest og tauleik og alt hva hunden liker best når den har funnet kjøttbollene!!
21. Overse rare blik...ja..du skjønner poenget..

Fjortis på ny

Etter en lang og slapp sommer (kombinasjonen innbilt og varme = slapp Saqui) har en litt mer spretten Saqui entret banen.. kremt. Hun er full av energi! Jada, ikke bare vil hun ut på tur (det har hun forsåvidt alltid), men hun ligger ikke to meter bak meg! Ikke hele tiden i hvert fall.. I går gikk vi opp til Estenstadhytta fra Bekken på 15 minutter i godt tempo (via Snarveien da), og Saqui spratt oppover stien! I dag har hun hatt playdate med Gismo, grændisen. De er jo så sære da. Vi slipper dem løs i "skogen" vår, og Saqui spurter noen runder fordi hun er så hyper - og så leker de litt - før Gismo finner seg en pinne som han legger seg ned for å knaske på - mens Saqui spurter litt rundt, roter litt i buskene, graver litt i hullene sine.. ja.. Tydelig at de har et sånt forhold hvor de gjør hver sine ting, men sammen, og nyter det. For det er ingen tvil om at de koser seg i hverandres selskap!

Men Saqui er mest sannsynlig i en slags 2. pubertet for tida. Ikke bare er hun blitt fjortis, hun vil heller ikke spise maten sin pluss er litt ekstra sutrete. Og veldig kosete.

Var på utstilling i helga - bare for å se - og Saqui er nok en ganske stor tispe, ja! Det visste jeg jo fra før da, målte henne uoffisielt til en 68-69 cm minst i juli, men det blir liksom ekstra synlig når jeg ser henne sammen med andre RR-tisper. Eieren av Gismo forteller at folk hun møter på vei for å gå tur med meg ofte sier at de så en brun grand danois passere i stad.. og da er det meg de har sett spasere bortover.. Og i dag kom naboen bort for å hilse og sa "hei kjekken!" til Saqui.. Fine, store, fjortis-Saquien min :D

Ny lay-out!

Kanskje på tide å bytte ut valpebilde i headeren.. nå som bikkja er to år? Hva syns dere om den nye lay-outen da?? :D

Exit sommerferie

Arbeidslivet er i gang - jeg har fått meg betalt jobb (!!) (selv om den minner mistenkelig om det samme som jeg gjorde før ferien..) og Saqui må atter gang stå opp grisetidlig og gå morgentur. Lite populært. Når jeg står opp blir hun liggende og sove helt til jeg roper "Saaaaaquiiii, nå må du stååå opp" - da kommer det et gjespehyl og så tusler hun inn i stua og er veldig trøtt, men også veldig blid. Andre ganger går jeg inn på soverommet og vekker henne (ja, kremt, hun sover i sengen min.. upsi.. det var dette jeg ikke skulle avsløre ja), og da er det såvidt jeg har hjerte til å vekke henne der hun sover så søtt.

Saqui sover søtt i myk og deilig seng...

I løpet av morgenturen våkner hun likevel, og hjemme igjen koser hun seg med dentastix og pyramiden etter frokosten. Men tipper hun legger seg til å sove ganske snart etter at jeg har dratt...

I går var vi så heldige å bli invitert på middag til Gry og Arnstein oppe i skogen på Jakobsli. Liker det veldig godt når Saqui en sjelden gang også blir invitert over til venner, det er koselig å ha henne med. Skjønner godt at ikke alle vil ha hund inne til seg - det er helt greit, allergier og redsel etc - men at folk tror det blir så veldig skittent og mye bry av å ha en hund inne i stua et par timer, den skjønner jeg ikke. Uansett, jeg har funnet ut at det er ikke noe mål å ha henne med overalt, ganske ofte tror jeg hun har det bedre hjemme der hun er trygg i stedet for å drasses med hit og dit. Min oppmerksomhet blir jo også litt delt om hun er med. Men i går passet det utmerket. Vi spiste deilig pai og salat, og Saqui lå på teppet sitt og spiste på et bein. Inne i stua lå hun ved fotenden min og koste seg, eller vandret litt rundt i huset og inspiserte - og jeg syntes hun oppførte seg veldig rolig og fint. Eneste sutring var da hun måtte på do (herregud så liten blære hun har!!) og da jeg måtte på do i andre etasje..

På mandag kom Mari, Echo og Leo opp til oss for en liten tur og utprøving av sykling med hund. Har prøvd dette litt tidligere, uten særlig hell med Saqui i bånd og jeg på sykkelen. Løs (i langline) derimot har hun travet veldig fint etter sykkelen på en grusbane i nærheten. Mandag prøvde jeg igjen, etter først å ha syklet med Echo noen meter - til Saquis store forferdelse - og jammen gikk det glimrende!! Vi tok en del runder i "rundkjøringa" ved siden av oss, og Saqui i fint trav ved siden av sykkelen! Halen opp og dette var artig! Riktignok trodde hun også at sykling innebar "lår-target" - hun kom med jevne mellomrom og presset snuten mot låret mitt, noe som ikke var helt ønskelig da jeg var redd hun skulle få noen bein inn i hjulene.. dette kom av at jeg har foret henne med godbiter hver gang hun kom opp på siden av meg da hun sprang løs ved siden av sykkelen. Men lår-targetingen avtok da hun ikke fikk godbiter underveis lenger, men jeg stoppet i stedet etter noen runder og belønnet. Så får vi heller bare sakte, men sikkert øke lengden på turene (les: antall runder i rundkjøringen).. Håper at Saqui faktisk synes dette er morsomt i mer enn to minutter (som er en generell regel for alle andre ting.. fotball, frisbee, pinne...), og at hun ikke egentlig forventer dette:

Bilde lånt herfra http://www.doggyride.com/

... selv om jeg tror hun hadde foretrukket det hadde hun visst om muligheten!!

Besøk av Leon og bursdagsfeiring

Vi var så heldige å få Leon på besøk i to hele dager i juli! Vi koste oss masse, og det ser ut som Leon koste seg litt hjemme hos oss også....

Ingenting pynter opp stua som to ridgebacker!

20. juli dro vi på Stokkøya, hvor Saqui har nytt late dager i solen sammen med Echo og gått fine fjellturer opp til Stifjellet på kvelden. Litt miljøtrening rundt unger har det også blitt, da Eskil, en noget hyper 2-åring har sprunget rundt og kost med hundene. Både hunder og unge var veldig flinke! Bursdagsfeiring ble det også, siden Saqui fylte to år den 27. juli! Da ble det muffinsfest og bursdagsbarnet fikk en spesialdesignet fiskekake-kake som falt i smak!

Mmmmuffins

Fiskekake-kake. Med lys. Såklart.

Falt i smak.

Siden sist...

....har vi vært i bryllup på Oppdal og bodd i hytte. Plutselig kom det noen utenfor hytta vår! Saqui åpnet vinduet for å se hvem det var...

"Hei, vem är du som är her i hop med bestefar??"


"Dæ æ mæh, Ssjanntii"

Fine Shanti (bilde stjålet fra Guro!)

....har vi truffet igjen Hilma, som da altså er Shanti sin (sjalu) storesøster, og Saquis gode venn fra Jaren/Oslo-oppholdet vårt!

"Va erre u glaner på??"
(Bilde lånt fra bloggen til Hilma: http://hilmaskriver.blogspot.com/)

Hilma ser kanskje litt.. ikke blid ut..på dette bildet. Men hun og Saqui var såå glade for å se hverandre igjen. Helt til Saqui hadde lyst å leke litt med pipebeinet til Hilma. Og dermed stakk av med det. Seriøst, Hilma, har du ikke lært å dele???

... har vi også lekt med søte Wilma, nabohunden! Hun løper rundt og rundt og rundt, og stakkars Saqui må sitte i bånd og bare se på.. men Saqui vet råd, hun vrir seg ut av halsbåndet - og vips kan hun være med å leke hun også!! Hvem sa at ridgebacker ikke var smarte?

Søte Wilma liker å kose med Saqui (og helst bite henne litt i øret)

Et sjeldent rolig øyeblikk

.... har Saqui vært på "ferie" hos mormor og bestefar mens matmor har vært på Karmøy.... men det var litt godt å komme hjem igjen også, selv om hun har kost seg med tur med bestefar, lekt med Echo, fått kos av mormor og kjeftet litt på nabohunden (øh, det var hun som begynte! denne gangen...).

Sporkurs!

Ja, i helga var vi på sporkurs via Trondheim Hundeskole. Lørdag var halv dag teori og så to spor per hund i "hundremeterskogen" på Ranheim, søndag var vi hele dagen ute i Bymarka v/ Storsvingen. Lørdag imponerte Saqui med sitt første spor, nesa i bakken og fant figuranten med engang! Så å spore var velkjent (vi har jo prøvd litt sammen med Hans, Amanda og Leon før og med Mari og Echo) - men å finne en person i busken - dét var ikke forventet! Saqui skvatt til og ville absolutt IKKE nærme seg den skrekkelige personen som satt og lurte i buskene. Og heller ikke leke med henne da hun krøp ut fra skjulestedet (og denne personen hadde hun minutter før glad og fornøyd snust i rumpa og danset rundt). Neste spor ble derfor kun med godbiter og leke i enden. Det var også en del vanskeligere, fordi kursleder mente Saqui trengte en utfordring. Så det var parallellt med en sti, krysset et annet spor (slepespor med kattemat...) og krysset en liten sti.. Saqui slet litt mer her, og brukte lang tid på å finne fram. Men kom fram til slutt! Lørdag kveld var hun s-l-i-t-en...

Søndag la vi ut to spor om morgenen. Det ene gikk hun etter ca en halvtime, et enkelt spor rett fram uten særlig vinkel. Gikk med nesa i bakken og litt på overvær om hverandre. Fikk beskjed om å stoppe om hun gikk på overvær. Men gikk sporet perfekt. På slutten virret hun litt før hun fant leken og godbitene. Det er fordi på slutten er duften så sterk fra leken/godbitene - at det er vanskelig for hundene å helt retningsbestemme det. Full jubel og lek da hun fant de! Neste spor hadde ligget i ca tre timer (!) før vi gikk det - og det var med en 45 graders vinkel. Saqui var på sporet og jobbet bra, men det blir litt stopp innimellom og jeg må selv ned i bakken og "snuse" med nesa for å få henne litt i gang igjen. Dette er ikke nødvendigvis negativt, de jobber for det - og det er jo en fordel å gå rolige spor og ikke suse gjennom. Dessuten var jo sporet ganske gammel - så jeg ble imponert! Siste sporet lå en time - og der la jeg ned to gjenstander underveis, en litt tidlig og en i slutten. Pluss godbiter. Den første leken var ikke interessant, men godbitene var det da. På slutten fant hun tauleken - og det var stas. Vi lekte oss gjennom skogen tilbake til veien og de andre.

Jeg fikk mye skryt for Saqui, til tross for at hun a) stakk av en gang i bånd (med timet det perfekt så hun belønnet Theo labrador i det han var ferdig med å gå sitt spor..) b) vrei seg ut av sela på mystisk vis - og stakk av igjen.. (men kom rett tilbake da..hehe). De sa hun var flink å gå spor og jobbet bra - til tross for at hun hadde løpetid (er høyløpsk nå!). Så nå skal vi ut på egen hånd og legge spor - det blir gøy!

Har dessverre ingen bilder fra kurset, det var mer enn nok jobb å holde styr på sporiner, seler, godbiter, leker osv osv.

Tur med Echo

Gikk tur med Mari og Echo i går. Da måtte vi vise dem vår nye lekeplass - nemlig steinene på sykkelbanen på Eberg! Saqui syns det er såå gøy og hoppe opp på steinene, springe på de og gjøre andre "agility"-kunster..! Og det syntes Echo også! Utrolig hvor mye moro man kan ha det med noen steiner..

Meg og Saqui

Echo, meg og Saqui

Nå er det noen her som vil veeeldig ut på tur (har hjemme-kontor i dag), så vi får vel komme oss avgårde. I morgen er det sporkurs - det gleder vi oss til.

Løpetida er i gang

Saqui vil helst bare ligge ute og sove. Selv når det ikke er sol. Så da blir det sånn, disse dagene hvor jeg faktisk sitter hjemme og leser. Men mandag er det tilbake til lesesalen.. Ellers er løpetiden et faktum. Har hørt at løpetid nr 2 ofte er litt ustabil og varierende, og det stemmer så langt. Men vi får gå på sporkurs for det! Hurra! Gleder meg masse! Håper Saqui ikke er for slapp til å bli gira hun også.. merker litt adferdsendring nemlig. Litt mer masete, litt piping om tur osv. Litt kvalm har hun vært også, men heldigvis har hun bare kastet opp engang. Såret på magen fra byllen har forresten grodd fint, og jeg avlyste likegodt kontrolltimen hos dyrlegen.

Ellers har Saqui blitt flink til å vente ute alene. Jeg VET at man ikke bør gå fra hunden sin utenfor butikk etc, men for meg har det vært litt om å gjøre å ha en hund som takler at jeg forsvinner ut av syne i et par minutter. Har opplevd at fremmede har gått bort til henne, men ingen har vært slemme. Ei tok bilder av henne, og en annen ville absolutt at Saqui skulle gi labb... men hun skjønte det ikke på spansk.. da jeg sa han måtte si "high five" fikk han det til, og syntes det var kjempeartig.. (jeg gikk ut av butikken da jeg så at noen holdt på med henne. Likte det egentlig ikke, men måtte jo gjøre det beste ut av det). Onsdag gikk vi til Dragvoll og hentet masteroppgaven min. Kjekt å kombinere hundetur med sånn type tur, Saqui ble satt fast i et tre utenfor, jeg strødde noen godbiter rundt og forsvant. Tok 5 min maks. Saqui stod rolig utenfor (speidet nok etter meg, ja), og spiste først godbitene da jeg kom ut igjen. Men utenfor Bunnpris spiser hun de med engang, så der er hun nok mer avslappet. NB! Jeg setter henne alltid utenfor allfarvei, aldri rett utenfor inngang og hvor hun er i veien for folk. Også går jeg ikke i fra henne hvis det er noe i nærheten som bråker og evt kan skremme henne. Og man skal være forsiktig, det er kun snakk om minutter for min del. Men jeg er glad hun ikke er urolig og bjeffer :)


Til slutt vil vi bare si ha det bra og god tur til de evige jaktmarker til Bianca, en boxer på 7 år som måtte gi tapt i dag for kreften.

Grilling i Korsvika

Saqui er sliten nå. Hun har vært på utflukt i Korsvika. Der har vi grillet og kost oss sammen med Berit, Hanne, Merethe, Ingvill og Vilde. Saqui syntes det var litt frustrerende å ikke få hilse på hundene som gikk forbi - men litt pølse hjalp på. Etter en stund ble hun litt urolig. Fordi hun måtte på do (og var jo så høflig at hun ville ikke tisse i "Leiren" vår). Det hjalp å gå en liten tur. Da hun skulle hilse på Pedro, rottweilervalp på 12 uker, ble hun så gira at hun røk båndet (lærbånd) som var bundet til et tre ved siden av rett av.... hurra.. heldigvis hadde jeg med to! Etter vi var ferdig med grillingen fikk hun to rå hamburgere, nam, nam, det var godt.

Saqui har dessverre fått en byll av noe slag på magen. Aner ikke hva det er. Dro til dyrlege. Han visste heller ikke hva det var og sendte oss hjem med antibiotika. I kveld sprakk byllen, og det var rødt overalt på magen. Ser ikke noe fremmedlegeme i den, men må hindre at Saqui slikker på det.. blir bra, spesielt siden hun HATER kragen. Jeg lot henne ha den på da jeg var borte i ca to timer i dag. bare puttet den på, fikk henne til å legge seg og dro. Hardt mot hardt. Ikke lurt.. kom tilbake til en hund som hadde kragen full av sikkel som rant ned på gulvet i det jeg kom hjem...og et noget fortvilet uttrykk. Så her må det litt tilvenning til..

Ren og pen

Ja, nå har Saqui klippet klør, blitt børstet grundig og dusjet. Saqui har nemlig fått løpetid (eller det er kun en dag unna! Hoven og utflod og overdreven slikking og.. ja.. alle tegn er der). Og som alle jenter vet, kan man i denne perioden føle seg litt.. ja, ikke helt på topp. Derfor er det viktig at man tar litt godt vare på seg selv. Og så er det jo viktig å ta seg godt ut for alle hannhundene. Eller??? ("Nei då, det finns bara eeen der ute for mej.. Leon *smelt*. Eller kanskje to. Jag måsta ju seje at Gismo er oxo en kjekkeas. Ja, men altså maks två. Hm. Brutus er ju oxo ganska kjekk. Men INTE nogon fler enn tre. Lovar, kors på halsen og ti kniver.... Var riktignok på flörtern med Varg her om dagen oxo.. men han er uo aaaalt for gamal for mej...")

Uansett. Saqui har blitt så flink til å dusje. He he. Trenger hverken pisk eller, jeg mener, bånd eller nøkkel til å låse baderomsdøra. Hun går inn på badet frivilig. Eller, frivillig og frivillig. Definisjonsspørsmål. Hun må ikke draes inn lenger. Hun gir riktignok ut noen få, svært få signaler, om at hun ikke har så veeldig lyst til å dusjes. Men det går unna på fem minutter, og hun til og med rister seg inne i dusjen.. eller, på badet da. Og i gangen. Og i stua. Any ways. Tok noen bilder av flinke jenta, og så kan adferdsekspertene få lov til å tolke dem.

Det første Saqui gjør når hun kommer inn på badet og ser bøtta jeg bruker til å skylle henne med, er å legge seg ned....med ryggen mot meg. Hva betyr det, da tro? Ser hun forventningsfylt mot dusjen?


Hun nekter å se på meg, og slikker seg rundt munnen... Gleder hun seg til å bli dusjet???

Ah, en hund etter vann altså. Se den gleden!

Hi hi, se skyggen på veggen bak. Batman flyes..

Okei da, det var vel ikke så ille. Og det er jo litt godt å bli tørket etterpå.

Sporkurs - forhåpentligvis

Vi har meldt oss på sporkurs 5. -6. juni hos Trondheim hundeskole. Så nå krysser jeg fingrene for at Saqui IKKE får løpetid akkurat da... for da er det kanskje ikke like populært at vi er med... ikke at jeg skjønner hvorfor..

I sommer skal jeg og Saqui gjøre masse kult samme, åh, hvor jeg gleder meg! Forhåpentligvis blir det å gå spor med Mari og Echo en av aktivitetene!

Saqui og Leon elsker begge å snuse etter godbiter.
Forhåpentligvis får Saqui dreisen på å gå "årntli" spor også etter sporkurs!!

Så vakker at andre faller pladask

De faller i hvert fall... men om det virkelig skyldes at Saqui tar dem med storm, er noe annet. Møtte en eldre rottisherremann i "skogen" tirsdag kveld. Flott og fin og snill, men møtet med en yppig, løpetidduftenede (nå må den vel komme snart??), sprelsk og fyrrig tispe som Saqui ble litt for mye for den stakkars hunden - han falt rett og slett om. Dunk, i bakken, med rykninger i bakfoten. Han som gikk tur med hunden var ikke eieren, så han kjente den ikke så godt, men vi var nå enige i at dette var ikke helt normalt... Så der lå han i ro i ett minutt eller to, knapt, før han heldigvis reiste seg igjen. Litt ustø i starten, men logret med halen nesten for å berolige oss. Saqui viste særs lite omtanke, og spurtet rundt i sin sedvanlige bekymringsløse modus ("hu, vad roligt at springa!!"). Ingen servicehund, med andre ord. Rottisen ble etter hvert med på leken, dvs, han stod vel mest og så på at Saqui sprang rundt og rundt. Så hadde de litt brytekamp som resultere i at Saqui ble sjekket opp (nå Leon, må du komme og passe på kjæresten din!!), noe som får meg til å tenke at det må jo være løpetid på gang. Men såklart, jo lengre tid i mellom, jo bedre!

Vi tror kanskje han fikk et lite drypp/hjerneslag, har også hørt om andre hunder som har falt om slik (Nikki, boxeren vår gjorde også det), men han virket (heldigvis) fin igjen. Vi vil ikke ha alvorlige skader på samvittigheten..

Så konklusjonen må vel bli, min vakre hund får hannbikkjene til å falle pladask.

"Huff, vilket ansvar det är att vara så vakker..."

En leksjon i eleganse

Vi lar bildene tale for seg...

Leon i full fart

Strekker på beina..

Andre er ikke fullt så.. eh.. fotogene...

Men på forsøk nummer to får også hun det til!

På ferie hos mormor og bestefar

Mens jeg var i Bergen på konferanse, har Saqui bodd på Dalen. Og ifølge hundepasserne har hun oppført seg riktig så fint! Slått seg fint til ro inne og ikke skapt noe problemer (bortsett fra at hun tydeligvis har blitt A-hund og vekket huset litt tidlig..). Onsdag tok tante Mari henne med på tur for å leke med Maxim - og attpåtil fikk hun leke med noen andre hunder, så da fikk hun kjørt seg godt og var utslått resten av dagen. Torsdag og fredag var litt roligere dager, så da var det godt å treffe kjæreste LEON i dag! :D De sprang og sprang og sprang - kjæresteparet!:) Etter tur måtte en liten vask til, og Saqui var så flink til å stå rolig mens jeg såpet inn og skylte ut! Framgang! Fineste hunden! :D

Pressemelding

4 ukers innesperret energi fikk i ettermiddag utløp på et jorde ved Granåsen. Det antas at en ung kjekk hannhund var utløsende årsak. Vitner forteller om ukontrollerte bevegelser i høy fart. Episoden varte i over en halv time, men de involverte flyttet på seg og gikk etter hvert inn mellom trærne for å holde rådyrene unna. Det har ikke lyktes å få en kommentar fra den firbente som nøt frihet uten lenker. Rykter vil ha det til at hun ligger og sover.

Påska er over - tid for trening!

Det ble ingen hyttetur på Saqui i år. Ingen hvite vidder og herjing i snøen, ingen nye forsøk med snørekjøring, ingen deling av hytte og seng med Echo, ingen sløving i sola på terrassen etter en lang dag med lek og moro. Sukk. Og bypåska, den ble heller ikke helt det store. Den irriterende sokken forble på foten hele tida og det ble ingen fine turer. Men en ting merket vi oss, vi som feiret påske i byen. Det sildret og dryppet og rant i små bekker på stiene og langs husene. Drypp, drypp. Sola dukket fram, og vi kunne legge ut senga på den bittelille terrassen vår. Saqui kunne lukke øynene og drømme seg tilbake til Afrikas savanner. Jaggu dukket det opp en "løve" også, som løvehunden jaget (ikke i drømme...hmfr...)

Men så var nå uansett påska over! Det er tilbake til skolebenken (som vi aldri forlot), slutt med kvikklunsj til lunsj, slutt med å sløve i sola. Og i dag plukket vi opp passeringstreningen. Møtte Stine og Fredrik, og det gikk ganske bra vil jeg si. Kom to andre hundeiere også, og jaggu stilte de seg opp og gjorde akkurat det samme som oss! Dessverre tok godbitene slutt akkurat da, så da var treninga over for vår del. Og nå skal jeg lete etter sporkurs...

Vi har tatt stingene :)

Dyrlegen syntes det så veldig bra ut, og tok stingene i dag. Men poten har et svakt punkt, som hun sa, og vi må fortsatt ta det litt med ro.. Jeg hadde store planer om å dra rett på tur og slippe Saqui etter dyrlegekontrollen, men nei, det fikk vi ikke lov til.. siden hun hadde romstert litt i såret i dag. I morgen derimot, kunne vi få lov.

Saqui fikk masse skryt av dyrlegen. Hun lot seg bli holdt nede og lå så fint og rolig mens stingene ble tatt. Og hun ble overfora med godis etterpå. Sånne dyrleger liker vi :) Saqui fikk også undersøke lagerrommet med alt det rare som var der inne... Og dyrlegen har alltid så god tid til oss - så Saqui fikk masse kos og skryt etter at det "obligatoriske" var over. Så Saqui, i likhet med søskenbarn Echo, eeeelsker jo bare dyrlegen og dyrlegekontoret, og når vi står utenfor kommer hun seg ikke fort nok inn... :P

Nå har vi åpnet verandadøra og slept ut hundesenga. Så Saqui ligger og koser seg i sola, mens jeg prøver å jobbe litt.. Overalt slenges det ut god påske og nedtellinger til påskeferie, jeg prøver motivere meg for å sitte på lesesalen i hvert fall mandag-torsdag. Men litt påskeferie må vi også ha. Blir bypåske på oss, kanskje tar vi oss noen byturer og markaturer og koser oss i sola.

Snaaaaart

Snart, snart, snart, snart, snart, snart, snart, snart, snart, snart, SNART! skal vi ta stingene! Bare ett døgn igjen! Hurra!!!! Krysser fingre og tær og armer og bein for at såret har grodd bra og at dyrlegen er fornøyd...

Lengter ut i sola

Ja så har det blitt vår
Så har det blitt vår i år
Og våren den er en klisjé
Den er en klisjé men hva gjør vel det

Vår tra la la
Vår tra la la
Vår tra la la
Vår tra la la
Vår i år

Og halvliteren er veldig dyr
Men på utecafe er det nok folk som kryr
Og gamle er gamle og unge er unge
Og jeg er en hyggelig fyr

Vår tra la la
Vår tra la la
Vår tra la la
Vår tra la la
Vår i år

Mer skryt!

Må skryte av passeringstreninga også! Saqui hadde fin-fin øyekontakt med meg, og vi kom nærmere og nærmere landseeren Fredrik med eiere. Han også ble mer og mer fokusert på eierne (eller var det godbitene..?) etter hvert, så tror det var suksess for oss begge! Må innrømme jeg juksa litt med å ha godbitene så tilgjengelig at Saqui visste de var der. Men jeg økte faktisk kravene underveis i treningsperioden, nemlig ved at hun måtte holde øyekontakten og passere hunden helt før hun fikk klikk og godbit. Varierte det da, i tråd med teorien om variabel forsterkning, av og til godbit med en gang hun tok kontakt, av og til ikke før vi hadde passert. Viktig for meg er at vi får litt fart i oss sånn at vi kommer oss forbi, for et problem med Saqui er at hun stopper helt opp. Og da får stirringen festet seg og vi er i gang.. Derfor prøvde jeg på noen jackpot-belønninger når hun travet forbi (nesten) uten å snu hodet, og målet er at hun ikke skal snu hodet i det hele tatt når hun passerer. For å få til det skal jeg prøve å klikke og belønne intensivt sånn at hun ikke rekker å snu seg før godtbiten kommer, og deretter øke kravet til at hun må se på meg hele tiden under passering. I framtiden, NÅR vi har fått inn passeringen, skal det ikke være nødvendig med øyekontakt hele tiden, men det er en fin ting å ha så den skal alltid belønnes innimellom.

Må skryte litt

Saqui er en veldig flink pasient. Okei, hun ignorerer kanskje legens befaling om å ta det med ro, der hun hopper opp og ned fra sofaen og slenger okselårbeinet sitt i bakken så det knuses i biter, hopper og danser rundt med bestevenn, lille Snuff, og generelt utforsker ALLE lekene hun har i lekekassen. Men det skal hun ha, hun RØRER ikke såret! Det er så deilig at hun kan ligge uten skjerm, for det likte hun ikke noe særlig.. Jeg får rense uten problemer, og hun viser ingen tegn til ubehag eller smerte. Om natten teiper jeg en frottesokk over, for sikkerhetsskyld, og den er fin og tørr neste morgen (i går måtte jeg faktisk på butikken og kjøpe nye sokker til Saqui, for hun har brukt opp alle mine! Gavetips: SOKKER!). Det er nesten litt rart, for hun slikker seg jo generelt mye, baki (løpetid snart?), på brystet (jepp, vender haka ned og vasker seg), på magen, og på den HØYRE framfoten. Men ikke den venstre... Har nok sammenheng med at jeg har avbrutt alle forsøk på et tidlig stadium, men syns hun er veldig flink! Så det var dagens skryt! (Senere i dag skal vi på passeringstrening, spørs om det blir noe å skryte av da? Den som følger med får se...)

Dyrlegebesøk og mange sting

I dag dro jeg til dyrlegen med kuttet til Saqui. Og godt var det, for det måtte absolutt syes - og jeg burde egentlig dratt til med engang hun skadet seg. Dyrlegen gjorde likevel så godt hun kunne, og har sydd masse sting så såret skal holde seg lukket og forhåpentligvis gro fint.

Så nå har hun fått bandasje med hjerter på, en skjerm hun rister av seg, og en støvel til utendørsbruk. Og to uker med ro-påbud fra dyrlegen. Og et okselår fra meg.

Hun er i overraskende godt humør - og spretter opp og ned fra sofaen uten problemer, men det kan være det at de smertestillende hun fikk fra dyrlegen fortsatt virker bra.

Moralen er: Ved potekutt - alltid oppsøk veterinær!!!

Lykken er en frossen nakkekotelett...

...når man har skadet labben sin...

...da får man tankene vekk fra det som gjør vondt...
...det hjelper også å tenke litt på Leon.... ...og busing i snøen...... ...og hemmelig lek som ingen skjønner hva er...