Så vakker at andre faller pladask

De faller i hvert fall... men om det virkelig skyldes at Saqui tar dem med storm, er noe annet. Møtte en eldre rottisherremann i "skogen" tirsdag kveld. Flott og fin og snill, men møtet med en yppig, løpetidduftenede (nå må den vel komme snart??), sprelsk og fyrrig tispe som Saqui ble litt for mye for den stakkars hunden - han falt rett og slett om. Dunk, i bakken, med rykninger i bakfoten. Han som gikk tur med hunden var ikke eieren, så han kjente den ikke så godt, men vi var nå enige i at dette var ikke helt normalt... Så der lå han i ro i ett minutt eller to, knapt, før han heldigvis reiste seg igjen. Litt ustø i starten, men logret med halen nesten for å berolige oss. Saqui viste særs lite omtanke, og spurtet rundt i sin sedvanlige bekymringsløse modus ("hu, vad roligt at springa!!"). Ingen servicehund, med andre ord. Rottisen ble etter hvert med på leken, dvs, han stod vel mest og så på at Saqui sprang rundt og rundt. Så hadde de litt brytekamp som resultere i at Saqui ble sjekket opp (nå Leon, må du komme og passe på kjæresten din!!), noe som får meg til å tenke at det må jo være løpetid på gang. Men såklart, jo lengre tid i mellom, jo bedre!

Vi tror kanskje han fikk et lite drypp/hjerneslag, har også hørt om andre hunder som har falt om slik (Nikki, boxeren vår gjorde også det), men han virket (heldigvis) fin igjen. Vi vil ikke ha alvorlige skader på samvittigheten..

Så konklusjonen må vel bli, min vakre hund får hannbikkjene til å falle pladask.

"Huff, vilket ansvar det är att vara så vakker..."