Første møte med Maxim!

Mari, Leo og Saqui

Jeg, Leo og Saqui

Saqui ble hoppende glad for å treffe Maxim (4 mnd)

Litt størrelsesforskjell!

For det første: I går fylte Saqui 7 måneder! :)

I dag startet vi dagen på Olavsgården sammen med Mari, Leo og Echo. Lek og herjing i snøen ii herlig vær! Vi hilste også såvidt på en kjempefin Hovawart ved navn Sasha, men hun var (i motsetning til Saqui) ikke så interessert i andre hunder, kun i sin egen gule ball. Etterpå kom Linn og Tore med Maxim, og Saqui syntes det var stor stas å møte han! De lekte en liten stund, før jeg og Leo måtte dra for å hente mormor og bestefar på flyplassen. Da hadde Saqui vært ute i to timer uten frokost, så vi kjørte henne hjem først og ga henne litt mat. Etterpå la hun seg mett og fornøyd i sofaen for å sove! :)

Senere på dagen spiste vi middag på Dalen, og da hentet jeg henne så mormor og bestefar kunne så se stor hun hadde blitt mens de var borte! :)

Lek med Echo!

I dag har vi møtt Echo for litt lek i skogen, og nå skal vi snart på middagsbesøk hos Elisabeth og Ingrid. Jeg er spent på om mitt lille matvrak greier å være høflig...

Hvoooor er harepusen??

Vi var på tur i Estenstadmarka i dag! Saqui er fortsatt ikke fan av ford mondeo, og nekter å hoppe inn. Men den nye selen har håndtak, så jeg lemper henne bare opp.. Ikke noe stas, men jeg håper det går over (rykter skal ha det til at andre har hatt lignende erfaringer med sine unghunder, så jeg velger å ikke ta det så tungt enda..). Vi gikk elgstien, og etter siste dags snøfall var den urørt av mennesker og hunder. Men noen andre små vesener hadde satt sitt spor langs stien, nemlig harepusen! Og Saqui sporet og sporet!! Og spiste litt harebæsj! Men selv om det var attraktive dufter overalt, var Saqui flink og kom springende etter meg! Innkallingen sitter også bedre og bedre, og hun kommer i en rasende fart - glad og fornøyd.

Vi gikk elgstien opp og ned, ville ikke bli kjeftet på at skiløperene i og med de perfekte forholdene for skigåing.. Og Saqui koste seg i snøen. Jeg hadde selvfølgelig ikke med kamera, det får bli neste gang!

Mandag: Ny uke, nye muligheter!

"Hmm, det var kork på denne, ja, den satt godt"

"Kanskje hvis jeg...."

"Nei, får prøve å hjelpe til med labben..."

"Kom igjen store, sterke tenner!"

"I won't give up, I won't, I won't!!!!"

Søndag var en slitsom dag, syntes Saqui, selv om hun kviknet til like før elleve om kvelden.. Men mandag morgen var hun i hvert fall full av energi! Jeg var litt skeptisk da jeg gikk fra henne etter morgenturen, for det virket ikke som hun fikk sprunget fra seg. Og da jeg kom hjem lå jakka mi på gulvet (lommene var ransaket for godis og to bæsjeposer måtte bøte med livet). Men vi har begynt med en ny aktiveringsleke. Selv om prinsippet er det samme - få ut godbiter på én eller annen måte! Vi har tidligere puttet godbiter i kartonger, enten alene eller surret i avispapir. Vi har også brukt doruller, og så har vi jo den kjente og kjære pyramiden, som Saqui syns er ganske så morsom innimellom! Nå har vi imidlertid avansert til brusflasker med korken på! Det tar mye lengre tid å få godbitene ut, og tusenvis av små pappbiter ligger ikke lengre strødd utover gulvet.

Ellers i dag har vi møtt Gismo, en grand danois som bor like ved, og vi skal kanskje møte dem på onsdag for litt springing og leking!

Tur langs ladestien!

I dag var vi på lang tur med Mari og Echo. Vi gikk fra Leangen til Sponhuset (hvor vi fikk hundevaffel) og tilbake. Ikke lange turen i seg selv, men en lang tur i opplevelser for Saqui. Først fikk de springe litt løse på jordet for å få ut litt energi. Etterpå tok jeg på Saqui sele, og så gikk vi til Sponhuset. Underveis passerte vi/ble passert av hunder og folk. Saqui måtte trene på å gå pent i bånd ved siden av Echo, og var myye bedre enn tidligere turer på Lade. Det er klart mye bedre å leke hele tiden, syns Saqui, men det var jo også mye annet å snuse på, så hun gikk faktisk ganske pent hele veien. Vi parkerte Saqui og Echo utenfor Sponhuset mens vi gikk inn og spiste vaffel. De holdt hverandre med selskap til vi kom ut igjen, men ovennevte vaffel. Så gikk vi tilbake, og Saqui begynte etter hvert å bli sliten. Da vi tilslutt kom fram til bila, var hun så sliten at hun ikke orket å gjøre motstand, så Mari bare lempet henne opp i bila ved siden av Echo (JEG strevde over en halvtime for å få henne inn i bila om morgenen.....)

Siden har hun bare sovet og spist. Vi var ute i over to timer, så det var mye for en liten hund som tross alt bare er snaaart sju måneder. Hun har blitt så stor at jeg glemmer at hun egentlig bare er en liten valp. Søte lille vennen min. :)

Bil er skumle greier

"Gid, det er bare grufullt å sitte bak i denne skitne, ekle bilen. Hjelp, noen, vær så snill!"

Lek på gulvet hjemme hos Echo. Det gikk hardt utover den svarte, eh, labradoren?

Min!!!

Det ser verre ut enn det er....

Siden mamma og pappa har dratt på ferie, er det herlig å ha bil i to uker. Endelig mulighet til å dra på turer i skogen uten å være avhengig av å bli hentet av andre! Men av en eller annen grunn, så har Saqui plutselig funnet ut at det er kjempeskummelt med bil. Hun stritter i mot og må lokkes og lures og tvinger oppi. Selv om det fører til fine turer i marka eller miljøtrening på nye og spennende steder. Her aner jeg ikke hva som har skjedd, og jeg er redd for at å tvinge henne inn skal gjøre det verre. Nå ja, så langt har jeg likevel bare dyttet henne inn, og kjørt avgårde, og hun har ikke bråhast med å hoppe ut når vi har kommet fram, så jeg aner rett og slett ikke hva det er for noe..

I dag var vi i Estenstad med Leon, Hans og Amanda. Kjempefin tur! Men pga regn ble det ingen bilder. De sprang og lekte i snøen som bare det. Og var som en drøm når vi passerte folk (Saqui lærer mye bra av Leon, altså!). Jeg var veldig fornøyd med turen, selv om Saqui på slutten bestemte seg for å slå følge med noen andre innnover i stedet for å bli med oss.. Kjeeeempeglad i meg ja.. kremt.

Ellers noen bilder fra da vi besøkte Echo på søndag. De lekte fem minutter på gulvet, før Echo kastet inn håndkleet og la seg. Saqui fikk streng beskjed om å pelle seg ut da hun prøvde snike seg inn på rommet til Echo og si god natt (det var det hun sa til meg hun gjorde i hvert fall).

Det er min hund - og jeg bestemmer!

Som fersk hundeeier er det ikke alltid lett å møte en verden full av erfarne hundeeiere. På en måte er jeg like fersk i min tilværelse som valpen er i sin. Jeg liker å diskutere trening og læring av hunder, men jeg liker ikke at andre forteller meg at "sånn må jeg gjøre". Det jeg MÅ gjøre er å finne en metode som fungerer for meg og min hund. Som gjør at vi kan gå overens med andre hunder og mennesker. Som gjør at vi kan leve trygt uten fare for å skadet eller bli drept. Det MÅ jeg gjøre som eier av en hund. Hvordan jeg gjør det er opp til meg. Og ser jeg at det jeg gjør ikke lykkes, da er jeg ikke sen med å innrømme det og justere etter erfaringer. Jeg blir kjempeglad for andres innspill på hvordan jeg kan gjøre ting annerledes eller få påpekt noe jeg ikke har tenkt på. For jeg kan ikke alt - og jeg er villig til å lære. Men det er min hund - og jeg bestemmer.

Hjemme alene - men borte! Og tur i Estenstad!

Full fart innover Skogstien

Mari er populær

Action!

Raser avgårde etter Echo

Er det noe elg der ute?

I går var vi i Estenstadmarka med Echo og Mari! Saqui synes tydeligvis at Echo er dritkul, for alt Echo gjør skal hun også gjøre. Hvis Echo rister av seg snø, skal Saqui riste av seg snø. Hvis Echo skal stå og lukte etter elg, skal Saqui stå å lukte etter elg. Og hvis Echo skal tygge på pinnen hun fant, da skal.. ja, dere skjønner tegninga!

I dag spiste vi frokost hos "bestefar og mormor", og der var jammen Echo også! Så Saqui og Echo lekte både inne og ute i snøen! Etterpå fikk Saqui prøve seg på å være hjemme alene hos mamma og pappa mens jeg kjørte dem til flyplassen - og jo da, det gikk da fint det også! Heldigvis var alle legobiter nøye fjernet fra gulvet, og godbiter til et lite søk var gjort i stand. Saqui lå og sov søtt da jeg kom tilbake og hentet henne. Flinke jenta.

I kveld gikk vi ut for å leke litt i snøen, og trene litt på "bli" og innkalling. Saqui var flink og ble til og med stående da en liten kattepus kom ut på veien! Vet ikke helt om det skyldes kommandoen i seg selv, eller at hun ble så forfjamset at hun ikke visste hva hun skulle gjøre - men, men! Vi ble også passert av noen skiløpere da vi var nede på stien, og Saqui var kjempeflink og søkte kontakt med meg og lot dem passere uten å gå bort til dem.

I morra skal vi på Øysand og treffe flere RR'er, det blir jo artig! :)

Rolige dager

Etter en helg med masse lek og moro sammen med Echo, har Saqui hatt en rooolig mandag. Jeg har vært på skolen og på møte, og da er hun alene hjemme. Jeg er litt redd den faste turen hver morgen begynner å bli litt oppbrukt, men det skjer da spennende ting der også. Som døde skjærer (nam, nam.. isj) og løse irsk settere som spurter innom. Forresten, hvorfor kan enkelte hundeeiere la hundene sine springe hundrevis av meter foran seg, men de selv spaserer rolig etter, mens vi andre med store hunder må passe på hvert sekund (mitt inntrykk). I dag kom den nevnte irsk setter plutselig opp til oss, uten eier i nærheten, og hadde ikke jeg hatt Saqui i langline hadde hun lært to ting jeg helst IKKE vil hun skal lære. 1) "Hvis det kommer en annen hund kan jeg bare springe avgårde med han så langt unna eieren min jeg bare vil", og 2) "Jeg kan komme ut på stien og treffe folk og hunder hvis jeg springer ned denne skråningen - det hadde jeg ikke tenkt på før!"

Jeg vet jo ikke, men tror nok hun hadde mer lyst til å være med den kjekke setteren, enn å være med meg å kaste pinner... :/


I morgen blir også en rolig dag, dessverre, da er det skole og møte igjen! Jeg har heldigvis tid først på dagen, da får vi finne på noe lurt.. Kanskje vi skal ta en annen tur?!

Positiv fokusering

Jeg trodde jeg hadde kjøpt en ridgeback, ikke en faraohund!!?!?

"Hej, vill du springa? Leke? Springa? Kom igjen nu!!"


Echo og Saqui tar sandbad på Rotvoll.

Her i gården velger vi å fokusere på det positive. Det betyr ikke at vi ikke jobber med det som ikke er fullt så positivt, for det gjør vi, men det kan ta motet fra enhver å skulle tenke på alt det hunden IKKE kan, når det er så mye hun kan! :)

I dag feks, møtte vi på en løs lundehund, som vi kjenner. Eier var ikke der (de var nok i nærheten), og hunden sto ti meter unna oss (den er litt pingle) og bjeffet. Saqui (løs i langline) sto rolig men hunden bjeffet og bjeffet, og søkte til og med kontakt med meg, noe hun fikk belønning for! Positivt! (etterpå sprang hun riktignok etter den lille hunden, men langline er godt å ha du... hun fikk belønning for å følge med meg i stedet!)

I går var Saqui mye overlatt til seg selv! Jeg dro hjemmefra halv ni - og kom hjem ca 11. Da tok vi en luftetur og jeg spiste lunsj, så dro jeg igjen klokka 12, og kom hjem ca kl 15. Da tok vi en fin tur og lekte med ovennevnte lundehund og dens ikke fullt så lekne huskybror (som nok ble ganske lei da Saqui ikke ga seg, til tross for gjentatt avisende signaler!!), før jeg dro fra henne igjen kl 18.30 og kom hjem klokka 22. Saqui lå og sov godt da jeg kom hjem, ingen tegn på herjing og ingen skader registrert. Flinke jenta! :)

Vi trener mye på å passere - folk, hunder, barnevogner, unger, men det er ikke alltid like lett. Det går opp og ned, kan man si. I dag møtte vi en hund på stien, jeg tok Saqui, som var løs i langline, i bånd. Stien er dessverre litt smal akkurat der, og den andre hundeeieren brukte MIN taktikk, nemlig å gå ut til siden og vente til vi hadde passert. Da sier det jo seg selv at JEG ikke kan bruke den taktikken. Arg. Jeg hadde null kontakt med Saqui, som stirret seg blind på denne store hunden, og måtte dra henne forbi. Jeg prøvde å late som ingenting, men det ser jo j**** dumt ut.. Når jeg ser tilbake på situasjonen burde jeg ikke ha gått mot dem som jeg gjorde, men ventet der jeg kom inn på stien, og sikret meg kontakt med Saqui mye tidligere. Og holdt meg mye lengre unna. Men det er noe jeg ser flere ganger, hun kan passere hunder, for så å nekte å gå videre, eller rett og slett bare stoppe opp og nekte å gå. Men etterpå er hun flink igjen, og går nærmest fot hele veien over parkeringsplassen.