Kaaaaaldt!!!

Minusgrader. Frost på bakken. Saqui måtte trekkes hele veien på turen i morges. Hjelpes, tenkte jeg. Hadde jeg ikke valgt en aktiv hund? Med motor? Setningen fra valpekursinstruktøren surret i hodet mitt: "Du som har en så daff hund....". Skal jeg streve med en hund som går 3 meter bak hele tiden? Meeeeen.. etter en lang dupp mens jeg var på skolen, våknet villdyret. Jadda. Lille Terror var tilbake. Kanskje har jeg en hund med splittet personlighet? Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg foretrekker. Men i dag har vi øvd på "high five", og jeg har prøvd (med trykk på prøvd) å klikke for at hun går rundt. Men jeg er tror læreren er veldig forvirrende og utydelig, for det gikk ikke helt. Deretter sprutet jeg vann på henne, slik at hun skulle riste seg. Noe hun gjorde, og jeg klikket! Og deretteer gjorde hun det to ganger til! Flinke jenta!

Den daffe hunden

Valpekurs. 6 hunder. 2 instruktører. En pose full av pølse. Kjør show!

Vi har litt "uflaks" i og med at valpekurset er onsdag kveld, samme dag som Saqui aka lille Terror har kjørt seg ut på hundehuset. Jeg må altså vekke henne fra dyp, dyp søvn, få på henne dekken (det er minusgrader ute!), og dra henne ut døra nærmest. Vel framme på kurset, må vi jogge litt opp og ned en bakke mens jeg hopper og danser og prøver å vekke henne.. Likevel er det en lettere pipende hund som skjelver lett i knærne jeg har ved min side. Vi øver mye på kontakt, og hun er flink, også når det er andre hunder rundt. Vi går slalåm mellom kjegler, og det går, men veldig tregt. Og når vi trener innkalling, rusler hun bort til meg.. ("ja, ja, jeg kommer, jeg kommer").

Instruktøren sa derfor til meg: Når du har en så daff hund, må du jobbe mye med motivasjon. ja, det er sant. Men hun er ikke daff! Hun er oppvakt og kontaktsøkende og nysgjerrig! Men valpekurset er sent på kveld etter en laaaaang dag med masse hunder og lek hele dagen! De ser ikke "the real Saqui"... De andre hundene derimot, spurtet glade og fornøyde mot eieren sine.. :(

..sånn går no dagan..

I dag har Saqui vært på hundehuset og plaget vettet av alle hundene. Det startet allerede i bilen, da tante Mari måtte stoppe og la stakkars Echo slippe å ha det lille innpåslitne krapylet overalt. Ergo måtte Saqui sitte i baksetet.. Det verste er vel at hun ikke lar seg affisere når de sier fra at "nok er nok". Liten tøffing, dette med andre ord. Dog, Mari overdriver sikkert litt.. hun er da aaaaldri sånn med meg? Tvert i mot, der er hun snill og myk og søt og eksemplarisk... (kremt). Ellers går det riktig så bra med henne. Hun spiser greit, men det er absolutt ingen fare for noe overvekt her. Hun blir fort "innhul" om hun spiser dårlig et måltid (syns jeg da). I går gikk vi tur og trente masse på passering, og hun var veldig flink! Hun både ikke hilste og hilste på folk. Blant annet en liten unge og noen større unger. Av og til merker jeg at jeg har litt for høye krav til henne, eller at jeg ikke er tydelig nok, så jeg har nok ennå mye å lære.

Ellers kan jeg fortelle at Saqui absolutt er en bjeffer, når hun leker, vil ha mat, vil ned fra sofaen.. i går var jeg veldig streng, hun fikk ikke mat før hun var stille, og det funket til slutt. Jeg ignorerer alltid, og belønner når hun er stille, men det er tydlig at hun bjeffer når hun er oppspilt.

Nå derimot ligger hun som et slakt i sofaen, og jeg håper hun blir våken nok til valpekurs om noen timer...

Zzzzzzzzz....DUNK!

Der skjedde det IGJEN! Jeg datt ned fra sofaen! Flaut, flaut, flaut.. Jeg lot som det var med vilje ("Jeg var så tørst"), men den høylydte latteren ga meg en følelse av at jeg ikke ble trodd...

Zombiehunden

Det er til tider ganske ekkelt når den søte lille hunden plutselig ligger langflat i sofaen med glassøyne som ruller rundt.. det rykker i ben, munnviker, ja, i hele kroppen, og her og da kommer det et klynk eller et minibjeff... Hvis jeg legger godviljen til, ser det ut som hun har et anfall av noe slag. Jeg får mest lyst til å vekke henne opp for å kunne se inn i øynene hennes igjen, men jeg vet jo at hun bare sover.. tror jeg.. jo da.. gjør hun ikke?

Hun vokser!

Endelig kan jeg også se det, Saqui vokser! Jeg har hatt en mistanke, der jeg har båret henne rundt, "shit, hun mååå jo ha lagt på seg".. Men nå kan jeg se det med det blotte øyet! Hun har blitt større enn gyngehesten til Leo! Matlysten har blitt større etter at hun får litt vom i middagsmaten, hun slikker ren matskåla etterpå! Og jeg tror hun har lagt bra på seg bare siden fredag, og da veide hun 11.5 kg. Min konklusjon er derfor at nå må jeg bare bære henne rundt så mye jeg kan, for snart får jeg det sikkert ikke til!! Og hun er så god å bære på.. god og varm.. akk.. Nå ligger hun i sofaen og sover søtt (og tungt), så nå må jeg skynde meg og lese litt før hun våkner igjen!

Forresten, bildet er fra Rotvollfjæra, der vi var og lekte med Echo i helga!

Miljøtrening?

Når man har valp er det fryktelig mye snakk om miljøtrening. "Kjør buss med valpen". "Gå i byen". "La den treffe barn, rullestoler, menn med stokk, kvinner med staver" osv, osv, osv. Min lille vofs har fått gleden (?) av å være med meg på kontoret opptil flere ganger. Kontoret er et rom på studentersamfundet i Trondheim hvor det lages studentavis, og som til stadig er fullt av folk. I tillegg er kjelleren under oss bebodd av musikere, så det er til stadighet felespill, trompetspill eller bandøving under oss. Når vi kommer på kontoret, plasserer jeg Saqui på sofaen oppå sin egen dyne, legger fram kosedyr og tyggeben, og der ligger hun rolig mange timer. Veldig rolig. Irriterende rolig, visstnok, ifølge andre i redaksjonen. "Oi, se der er det en hund!! Jeg har vært her en halvtime, men så den først nå!!" "Se, nå sover hun igjen. Hun sover ALLTID." "Kan jeg vekke henne?" "Si meg, har hun lavt stoffskifte eller noe?" "Se, se, nå våkner hun, hun reiser seg!! Neeei, hun skulle bare skifte stilling..." "Er du sikker på at det ikke er en katt?" Reaksjonene er mange, og som oftest svært like. Men de foretrekker likevel at jeg har henne med. "Åh, der er du, hvor er hunden??" - Hjemme, svarer jeg en sjelden gang. "Å neeei.." får jeg tilbake. Nå begynner jeg imidlertid å lure på om hun ikke har blitt miljøtrent, men derimot miljøskadd?? Alle tafser på henne, ikke rart hun flykter inn i sin egen sfære. Under spilles elendig musikk på repeat, ikke rart hun lukker ørene. Plutselig spaserer samfundets eget korps forbi, er det rart hun er lammet av frykt? Fordelen med å være miljøskadd er i hvert fall at hun passer inn med resten av avisredaksjonen...

Lykken er en varm hund...

..i sofaen en søndags formiddag.. Ute regner det, inne er det varmt og godt. Dagen forut var slitsom, i dag skal vi bare slappe av..

Og nei, bildet har egentlig ingen relevans til situasjonen nettopp beskrevet, men det var fint.

Hurra!

Saqui har endelig begynt å like å gå tur!! Det kan ha en sammenheng med at det ikke regner fullt så mye lenger, i dag er det til og med sol ute! Men i tillegg syns hun det er gøy å være ute, enten bare å gå litt i nabolaget, få springe løs i skogen, være oppe på Hundehuset med Echo og alle de andre kule hundene som vil leke! I dag har vi tenkt oss på rigdebacktreff for å hilse på andre med stripe på ryggen. Rapport vil følge...

Kaldt og vått

Nå må det sies at Trøndelag kanskje ikke er det mest oppplagte stedet for en afrikansk løvehund som foretrekker sol og varme. Kombinasjonen kaldt og vått, som det har vært de siste dagene, møtes med skjelvinger og piping. Selv med et litt for stort dekken på blir veien til søppelkassa fryyyktelig lang. Da er det godt å komme inn igjen og krype inn i buret og legge seg på dyna! Godt sovehjerte har hun i hvertfall. Om det er hjemme, på Samfundet midt blant travle avisfolk eller i gangen til the Hoffarts. En god egenskap, vil jeg påstå. Og det gir "matte" en anledning til å lese litt.. (spørsmålet er bare om hun benytter seg av den? Kremt..)

Hovmod står for fall

Saqui har ikke lov å bruke datamaskinen i dag, da hun ble tatt på fersken i å tisse på saueskinnet sitt tidligere! Glad og fornøyd trippet hun inn, og satte seg resolutt ned. Ingen snusing på forhånd, noe som gjør at jeg mistenker henne for å ha brukt det nye, fine (dyre!) buret og det flotte saueskinnet som et privat avlukke også før, når hun ikke har giddet å gå ut i det våte gresset og gjøre sitt fornødne. Makan! Her har jeg løftet henne ut hver gang hun har spist, lekt eller sovet... Utakk er verdens lønn.

Egentlig skulle jeg stolt fortelle hvordan Saqui kun var ute én gang i natt og tisset, og holdt seg helt fra klokken 2 (ca) til klokken kvart på åtte.. Men nå vet jeg jo ikke helt om det stemmer. Kanskje bare var hun en tur innom buret sitt i 5-tida?