tirsdag 27. januar 2009

6 måneder i dag! Gratulerer Batuulis' B-kull!!


Echo og Saqui leker

Ja, tenk, nå har den lille søte valpen blitt seks måneder. Og er ikke lenger så liten, dog fortsatt veldig søt.. Nå skal jeg prøve å beskrive hvordan Saqui er ved seks måneders alder, i hvert fall noen trekk.

Tøffere enn toget! Selv når luftambulansen flyr over oss for første gang, blir hun ikke redd. Dog litt skeptisk i starten, men innser kjapt at dét ikke var noe å bry seg om. I likhet med fyrverkeriet på nyttårsaften og motorsyklene som passerte oss da hun var 2 måneder..

Elsker å leke med alle hunder! Saquis søskenbarn Echo (bullmastiff, snart 2 år) er fast lekekamerat, og selv om Echo kan være litt av en bølle til tider, har hun lært Saqui masse! Blant annet å spise is og være bøllete.. Nja, alle egenskaper ikke like gode kanskje? Det viktigste Saqui har lært er derimot å si fra når noen (les: Echo) er for hardhendt mot henne, å roe ned når noen (les: Echo) er lei av henne og ber om å få være i fred, pluss at Echo alltid kommer når matmor roper, noe jeg håper har en smitteeffekt på Saqui.

Leon (ridgeback, 7,5 mnd) er en annen fast lekekamerat, og de kan springe og springe og springe sammen! Saqui blir alltid yr av glede når hun oppdager hvem vi skal på tur med! Og Leon er en veloppdragen gutt, igjen håper vi på smitteeffekt... Leon og Saqui øver også på å gå rolig i bånd sammen, samt å være rolige sammen inne. Øvelse gjør mester!

Flink til å være hjemme alene! Saqui kan være hjemme 2 x 3 timer avbrutt av lufting i lunsjen eller 4-5 timer i strekk alene. Har hun fått en god tur først, litt kos og litt mental trening (godbiter i melkekartong, leverpostei i kongen..), sover hun det meste av tiden tror jeg. Et par ganger er sofaputene merkelig plassert, to ganger har hun revet en plastpose i fillebiter, og det siste trikset er å feie ned telysestakene fra bordet og tygge litt på telysene.. de har nå blitt flyttet på, for å si det sånn. Men bank i bordet, ingen alvorlige skader. Ennå. Det kan jo endre seg.

Kosete! Saqui liker å ligge tett inntil andre, mennesker og hunder. I sofaen hos meg har hun fast plass, jeg mener, hva er vitsen med en stor, varm og myk hund hvis du ikke kan sitte og varme deg på henne?!

Lydig? nja.. Her vil jeg ikke akkurat skryte. Hun går pent i bånd, passerer pent 2 av 3 ganger ca, kommer til meg på tur uten at jeg roper, kommer av og til NÅR jeg faktisk roper, men dette har jeg ikke stresset med i det siste - og gjett hva, det blir likevel bedre. Sakte, men sikkert. Som belønning får hun godbiter, leke med pinner eller at vi danser litt sammen og har det artig. Men det er fortsatt en grunn til at hun går i langline når vi er ute..

Ikke matvrak!? En ridgeback er vel kjent for sin hunger etter mat? Vel, her i gården spiser hun når hun er sulten, og hvis hun har lyst på det som er i skåla.. Som liten valp var hun litt for tynn, fikk jeg stadig høre, men hvordan presse i en valp mat? Jeg begynte å gi vom og hundemat i tillegg til tørrforet, og det hjalp. Fortsatt er hun ikke matvrak, kan godt bruke en halv dag på å spise opp frokosten.

Bjeffer... Jepp. Dype, hule, bråkete bjeff. Som kommer når hun er litt oppjaget (ved lek). Det ringer i ørene!! I tillegg har hun mange andre lyder som kommer når hun sover, gjesper, strekker seg..

Veldig, veldig stueren.. Her om dagen var vi på besøk hos Echo, og de lekte inne. Det var varmt og Saqui drakk masse vann. Etter hvert ble Echo lei og la seg et annet sted, og Saqui ble igjen i stua. Hvor hun var så hyper og urolig og sutret og pep at vi ante ikke hva problemet var. var hun fortsatt oppjaget etter leken? Vi gjorde kort prosess, og bandt henne til sofaen. Vi var ute i gangen og satte samme hylle. Hun fortsatt med å være urolig, bjeffet mer og mer, hvorpå vi lukket døren hver gang hun laget lyd og åpnet den hver gang hun roet seg. Men det ble bare verre og verre, vi hadde aldri hørt henne sånn! Da det plutselig slo meg.. "Kanskje hun må på do?" Ut døra for vi, og Saqui satte seg pladask ned og tisset - lenge! Inne igjen jumpet hun opp i sofaen og sovnet straks.. for hun var jo egentlig utslitt etter all leken... Gjett om vi fikk dårlig samvittighet?

Fascinert av fugler! Kråker, småfugler, Saqui følger dem med et våkent øye. Såååå spennende!

lørdag 24. januar 2009

Lek, lek, lek!!!

I dag møtte vi Leon til lek igjen! Saqui elsker å leke med Leon, og jeg tror det er gjensidig! :) De springer, slåss og søker etter godbiter Pappaen til Leon var der også, Samuel. Etter hvert kom det enda en hund, gordon setteren Per! Han var raskest av dem alle!!!





Gøy å leke med Leon igjen!!! :)


Tid til litt kos også!


"Jeg er den kuleste, du kan'ke ta meg, ha ha ha!!"
Saqui tøffer seg for Leon...


Plutselig var det MASSE hunder der! Deriblant Samuel, pappaen til Leon, og nabo Per, en kjempefin gordon setter.

Per står helt rolig mens Saqui og Leon undersøker.. nøye...

Det ser nesten ut som de danser! Litt i utakt, dog..

Leon strekker seg så lang han er!

Saqui - snart 6 måneder. I bakgrunnen: Samuel

Fine Leon <3!

torsdag 22. januar 2009

Mimre, mimre





Tenk, på tirsdag blir min skjønne, lille, vakre, fantastiske Saqui seks måneder! For ikke lenge siden var hun så liten av jeg kunne holde henne i armene mine. Nå er det så vidt jeg greier hive henne ut av sofaen for en siste tissetur om kvelden, når hun egentlig er så trøtt at hun ikke orker eller vil ut. De vi møter på gata sier ikke lenger "Ååååh, så søøøøøt" mens de tilgir henne enhvert sivil ulydighet som hopping, biting eller votter eller slikking i ansiktet. Nå skygger de unna, kaster et litt engstelig blikk og reagerer med vantro når jeg prøver forklare at "hun er bare en valp".

Men etter hvert som hun fysisk blir større, blir hun også psykisk mer moden og voksen. Noen tilbakefall har vi, men kontakten mellom oss ute på tur er til tider svært god. Hun søker til meg, venter på meg og ikke minst - kommer til meg (NB! NB! Ikke alltid, nei.. men innimellom! Her fokuserer vi på det positive, må vite). Som belønning godtar hun alt fra leversnack til improvisert moderne dans, det siste egentlig mer populært enn det første. Pinner er kjempegøy, snøballer likeså. Og godbiter som kommer flygende i luften har hun skjønt at er morsomt å fange, selv om det er forbausende vanskelig å koordinere øyne og kropp. Hun leker bra med alle hunder, det å møte hunder er for henne utelukkende positivt (takk og pris for ingen dårlige opplevelser - og takk til alle dere med gode, fine, trygge hunder som lar oss hilse og leke!). Selv om det sikkert er litt kjedelig å være mye alene hjemme mens jeg er på skolen, så har det (bank i bordet) ennå ikke blitt notert noen tap av signifikant betydning. I dag kom jeg hjem til en plastpose revet i fillebiter, hentet fra en jakkelomme. I går var det et kosetygd telys. Og nå ligger du der i sofaen, og koser deg. Strekker deg så lang du (og sofaen, nesten) er.

Det å ha en hund er både oppturer og nedturer, bekymringer, gleder, kosestunder og tålmodighetsprøver. Men selv om Saqui kun har bodd med meg i knappe fire måneder, så kan jeg ikke tenke meg hvordan det var uten henne.

søndag 11. januar 2009

Hverdagen har innhentet oss..


Vakre Saqui - 5 måneder


Meg og Saqui - ligner vi?

Saqui har lyst til å gå ut og signaliserer det ved å gå til verandadøra


Det er nå en uke siden jeg begynte på skolen igjen, og i motsetning til dagene før jul, hvor jeg for det meste kunne være hjemme, har jeg nå obligatorisk skole hver dag fra 9-15/16. Sånn er det jo for mange, mange hunder rundt omkring i landet, at de må rett og slette venne seg til en del alene hjemme-tid. Jeg syns likevel det var en fryktelig brå overgang fra julefeiring og mennesker rundt Saqui hele tiden, til 7 timer alene hjemme.. Saqui derimot, tok utfordringen på strak arm - eller fot. Hun sover på plassen sin (dvs sofaen), de eneste tegn til action jeg ser er en sofapute som flytter litt på seg, og melkekartongbiter som flyter (Kartong med godbiter inni er bra å leke med når jeg drar..). Foreløpig er enten jeg eller "bestefar" innom i lunsjen og lufter, hvor hun som regel gjør både det ene og det andre. Så vi fortsetter nok med det, selv om hun sikkert kunne greid å holde seg. Men jeg er rett og slett skikkelig stolt! Hun er kjempeflink!

Ellers har hun lært seg å bukke, og det er så artig at hun gjerne gjør det hele tiden! Vi trener også på å hente nøklene mine og gi dem til meg, men foreløpig bare innendørs.. Jeg burde nok bli flinkere til å ikke bare trene inne på stuegulvet... Hun er flink til å gå i bånd, men vi trener mye på passering av folk og hunder - av og til går det, av og til ikke. Å gå i bånd bak en hund som hun nettopp har lekt masse med, det er umulig. Det er spesielt når det gjelder søskenbarn Echo, som er hennes faste lekekamerat. Vi stopper og stopper, snur og går tilbake, belønner når hun går to skritt pent, men her tror jeg det gjelder å ta små økter så ikke føreren mister tålmodigheten.. Og kanskje øke godbit-kvaliteten. Innkalling er også så som så, hun kommer gjerne "innom" meg når hun er løs, men jeg har ikke noen god kontroll på å rope henne inn.. Ennå.

Ellers vokser hun stadig, og er god og snill. Eneste offer her i huset er en grå ullvott, som nå har et gigahull i seg.. Det er vel egentlig mest (bare!) min egen skyld, som ikke greier legge votter og sokker på plass..

fredag 2. januar 2009




Noen bilder bare. Et langt innlegg ble borte, av seg selv. Ja, ja. Saqui har hatt en finfin jul med lek og moro hver dag, med Hilma og Echo! Og nå som snøen kom tilbake er livet herlig, ifølge den firbente.