Når kommer valpene da???

Dette er et hjertesukk. Min flinke, konsentrerte Saqui som elsket å trene og holdt ut mye mer enn 3-5 repetisjoner, som viste at hun kunne passere andre hunder uten problem, som sprang i full fart mot meg når jeg ropte, er borte. Borte vekk. Tilbake er den rastløse, surret, vimsete og veldig veldig ukonsentrerte Saqui. Sukk. Det er kanskje ikke så rart, hun venter jo tross alt valper. Det er vel lov for vordende mødre å bli litt distré på slutten av svangerskapet? Men når skal egentlig disse valpene komme, lurer jeg på da. For hun hadde løpetid fra ca 10. august? Og 60 dager fra en eller gang i løpet av den tre ukers perioden løpetida varte, helst fra engang midt i, det blir... ja, burde ikke det ha vært for noen dager siden? Vel, kanskje går hun litt over tida, det er vel ikke unaturlig. Forberedelsene er i hvert fall i full gang. Saqui har funnet et fint sted for å ha hi, og gravingen er i full gang. Beliggenheten er praktfull, inne i skogen og under en veltet rot. Kanskje litt lite, men hun er da søt der hun graver det som hun vil ha det og varsomt trekker ut kvister og løv slik at valpene skal få det behagelig. I mens får vi bare vente da. På disse valpene.

Ny treningskveld

Det ble trening på oss i kveld også, til tross for forkjølelse på meg og litt skyssproblemer. I dag var vi ute, og trente på innkalling, doggie zen, fot og dekk/sitt under baklengs marsj. Totalt tre hunder var der i dag. På innkallingsøvelsen, som Saqui har vært skikkelig gira på i det siste, tryna vi totalt. Saqui var NULL interessert i å komme til meg. Okei, jeg vet den eneste forklaringen på dette er "Hun kan det ikke godt nok ennå". Men jeg har mest lyst til å si at det skyldes at hun var blitt dratt opp av dyp søvn i sofaen, nytt sted, nye lukter - og det er jo forsåvidt sant nok. Øvelsen er ikke generalisert nok til at ordet "hit" betyr "spring mot meg med én gang!". Mot de andre to hundene, som piiilte strake vegen mot eierne sine, var det litt flaut, ja.

Doggie Zen er forsåvidt greit nok, men akkurat øvelsen jeg fikk beskjed om å gjøre med den, gå bakover med kontakt, er ikke noe vi har trent på. Må få mer intensitet i belønningen, at hun er gira på å få komme bort til den.

Fot - der var Saqui flink! Gikk fint og rett (tror jeg), må bare passe på at intensiteten opprettholdes også etter belønning, altså at hun ikke sakker farten mens jeg roter rundt i lomma etter godbiten..

Dekk/sitt under baklengs marsj - Da jeg skjønte at hundene ikke bare skulle dekke, men tilby dekk frivillig på den våte, sølete bakken, mistet jeg raskt motet. En Ridgeback? Dekke? Frivillig? På våt mark? Hah! Jeg prøvde å få Saqui til å legge seg, men i stedet tilbød hun alt annet av adferd, blant annet en kjempebra rygging! Som jeg ikke kunne belønne..
Vi fikk en annen liten variant, nemlig stå under baklengs marsj. Og den tok hun raskt.

Neste gange er det prøve, og vi skal testes i alt vi har vært gjennom.

Fotoseanse!

Saqui poserer med skjerfet mitt på (av en eller annen grunn!). Sjekk de kule bildene! Og etterpå var vi ute og trente fot og innkalling og litt utgangsstilling! :)

Saqui 14 mnd/oktober 2009

Saqui 14 mnd/oktober 2009

Saqui 14 mnd/oktober 2009

Saqui 14 mnd/oktober 2009

Saqui 14 mnd/oktober 2009

Tilbake for fullt! (skal bare sove litt først..)

Jeg kan da endelig i dag kunngjør at: Vi har fast avføring igjen! Jeg hoppet og danset litt, så glad ble jeg da Saqui i morges presset ut flotte, faste, en smule porøse og vakkert brune kabler. Og ikke minst, at hun gjentok bedriften i ettermiddag. Så nå skal hun tydeligvis bare ta igjen litt søvn (slitsom å være syk så lenge vet du..), og så er vi tilbake for fullt!

Har ikke fått trent særlig denne uka, kun hjemme på stuegulvet egentlig. Men vi introduserte target på post-it lapp, og det har gått okei bra. Jeg puttet den i hånda først, som en håndtarget, og det tok hun kjapt. Dermed var det bare å putte lappen andre steder, som på låret mitt, skapdører, skuffer, jeg prøvde også holde den flatt over henne - men det skjønte hun ikke helt. Vi har også øvd litt på musematte-target, men det kan vi fra før. Her er neste steg å flytte den lengre unna, og passe på å holde farta oppe hele veien. I tillegg har jeg begynt å putte den rundt hjørnet her hjemme, så hun må skjønne at hun skal gå og finne den og tråkke på den.

Ellers trener vi fortsatt på "opp"-kommandoen vår på de fine steinene her ute. Nå har vi gått et steg lengre, så nå står jeg et stykke fra (dvs 1,5 meter...kremt) og sier "opp", Saqui spretter og jeg klikker, og så må hun komme til meg og hente belønningen. Vi varierer også, av og til hopper vi opp (og ned) på alle steinene i tur og orden før hun får belønning, eller hun må opp og så sitte eller ligge på steinen (hvis den er stor nok/ikke blaut/Saqui har lyst..).

I kveld hadde vi en liten treningsøkt på stuegulvet, jeg satt og sjekket teorien i "Lydighetstrening i teori og praksis", en bok av Morten Egtvedt og Cecilie Køste, og fikk litt inspirasjon. Så jeg vekket Saqui fra dvalen og vi gikk gjennom litt mer snute-target med post-it og target stick (Saqui har fått inn en liten uvane med å bite/slikke på den, det må vekk!), så tok vi litt ligg-sitt opp-ligg-sitt opp-trening, og selv om Saqui villle stå før hun satte seg etter ligg'en, kom det til slutt! Kjekt å ha en hund som kan å sitte opp fra liggende! :)

Saqui var gira på mer trening, så vi avsluttet med den fantastisk morsomme øvelsen - gå åttetall, eller vi går ikke helt åttetall, vi går litt fram og tilbake. Men "kommandoen" her er altså at jeg tar et langt steg og lager stor åpning mellom beina - Saqui går gjennom og rundt på min framside. I starten klikker jeg kun for en runde. Nå har jeg begynt å øke på - så nå kan jeg gå tre skritt med Saqui mellom beina. Uff, litt dårlig forklart kanskje, men det er veldig gøy og Saqui digger det! Fint "show"-triks! ;)

Legger ut noen bilder som viser snutetarget med post-it-lapp!Saqui sjekker teorien før vi starter (ha ha, sjekk de trøtte øya - jeg vekket henne fra dyp, dyp søvn. Det er vel sånt man ikke skal gjøre - eller?)

Her er post-it-lappen plassert på skapdøra. Saqui skal nå borti med snuten.
Og der har vi kontakt mellom snute og lapp! Hurra!

*Klikk* Var det riktig, får jeg belønning nå!? (Ja, det får du!)

"Härreminsann, få lite utfordring da, det har va jo hur enkelt som helst.."

Oppdatering på pasienten - del 3

Natta var heller urolig, Saqui nektet å sove og i stedet skulle ut på do eller spore katter. I fire-tida sovnet hun heldigvis, og sov da helt til klokka 12. Vi dro på tur med Mari, Echo og Leo igjen, denne gangen til Estenstadmarka og en lysning hvor Saqui og Echo kunne herje litt i myrhullene. Saqui ble fort sliten, tydelig at de siste dagene har tæret på kreftene. Etterpå forlot jeg henne sovende i sofaen, måtte en tur på Dusken og jobbe litt. Men det gikk heldigvis bra, ingen uhell! Nå har hun spist middag hos mormor og bestefar, gått en liten tur med Echo, og nå ligger hun og snorker i sofaen. Denne gangen håper jeg natta blir litt roligere..

Oppdatering på pasienten - del 2

I går dro vi altså til dyrlegen. Saqui gikk på tredje dag med uforandret tilstand, og siden helgen kom med sine stengte dyrlegekontor, valgte jeg å være på den sikre siden. Dyrlegen fant ikke noe feil, og syntes allmenntilstanden var så god at hun ikke trengte antibiotika. Jeg fikk med tarmbetennelse-leire, elektrolyttløsning til drikkevann og spesialfor hjem. ("Fikk", haha). Jeg dro fra henne i 1,5 time på Dusken-jobbing på kvelden, og da jeg kom hjem hadde hun hatt et lite uhell igjen. Natt til i dag var vi også ute tre ganger. I dag har jeg heldigvis fått i henne litt av denne leira (som forøvrig ser ut som avføring med sin brune farge og bløte konsistens, isj), og hun har også drukket vann og spist mat. Vi var også på tur med Mari, Echo og Leo til Lavollen, og trente litt innkalling for å få ut litt oppsamlet energi. Humøret er det ingenting å si på! I skogen gikk hun også på do, noe som høstet uvanlig stor interesse blant meg og Mari. Var det blitt fastere? (Lurer på hva de andre på tur den dagen tenkte...) Og ja, en anelse mer tjukk grøt kom ut av henne. Dog langt fra normal fasthetsstandard. Da vi kom inn spiste og drakk hun litt mer, og siden har hun sovet godt. Så er jeg spent på hvordan det går utover kvelden, natten og morgendagen!

Alt hva jeg gjør for deg (og alt det du gjør for meg)

Alt hva jeg gjør for deg: Jeg våker over deg om natten når du er syk. Er hjemme fra skolen selv om foreleseren blir sur (som om jeg bryr meg!), fordi du syns det er ekkelt å ha vondt i magen. Jeg sjekker nettsider, spør venner og familie om råd - jeg liker ikke at du ikke blir frisk. Jeg ringer dyrlegen og springer ned med deg, og opp igjen med fem kilo spesialfor i en hånd og tarmbalansekur i den andre. Jeg reagerer på hver eneste bevegelse. Er du sulten? Må du ut? Jeg studerer det som renner ut av deg. Blir det tykkere? Jeg forsikrer deg om at det gjør ingenting selv om du ikke liker at folk ser på deg mens du går på do. Jeg legger teppe rundt deg så du ikke fryser. Jeg hører det rumler i magen din. Jeg ser det ikke blir bedre. Hva mer kan jeg gjøre for deg? Skulle ønske du kunne si det.

Alt hva du gjør for meg: Du får meg til å le. Gråte. Sparke til uskyldige trestammer og tuster med gress. Og så får du meg til å le enda mer. Du får meg til å prate høyt på stien så andre ser rart på meg. Du er den jeg kan fortelle alle sorger og bekymringer til, jeg tørker tårene mine i pelsen din. Jeg får klemme deg alt jeg vil - og enda litt til. Jeg får kile deg på potene. Du får meg til å springe de siste metrene på vei hjem. Og nøle med de første metrene vekk fra deg. Du gjør meg bekymret når magen din rumler vilt og dritten renner og jeg ikke vet hva jeg skal gjøre for deg.

Oppdatering på pasienten

I dag har Saqui tilbrakt dagen hos mormor og bestefar, og rapportene har vært gode og stigende gjennom dagen. Men fastingen jeg beordret, den satte hun lite pris på, ifølge dyrepleierne har hun vært VELDIG sulten..

Men ved middagstider fikk hun litt ris og fiskepudding, som gikk ned på høykant. Og da vi kom hjem vanket nok en liten posjon, og bank i bordet, ennå har hun ikke vært ute på do. Så nå krysser jeg fingrene for at det blir bedring!

Vi traff også en kjempesøt to måneder gammel doberman-valp.. Saqui var nok litt overivrig og stor for han, men da hun var rolig og la seg ned (i korte perioder) syntes han det var litt spennende!

Nå ligger hun og sover tungt i sofaen :)

Syk :(

Da jeg kom hjem fra skolen i går og låste opp døra, fikk jeg en litt effen eim i nesebora. "Hva har skjedd her", tenkte jeg for meg selv, før jeg hørte frustrert og spak piping fra stua.. Slik pleier hun ikke høres ut, tvert i mot, som regel er det lyden av en hund som gnir seg i sofaen og gjesper høyt som bruker møte meg når jeg kommer hjem. Og riktignok, alt var ikke som det skulle. Inne på stuegulvet lå tre store spruter med rennende hundebæsj.. lille vennen har blitt dårlig i magen!! Og det luktet! Og Saqui var helt fortvilt! Og var overlykkelig over at jeg endelig hadde kommet hjem! Stakkars vennen min..

Derfor ble det gulvvask på oss (meg). Det ble tre x gulvvask faktisk, først opptørking med papir og grønnsåpe, så vaske over med klorin, og så ny runde med grønnsåpe.. Og masse lufting...

Vi skulle jo også på hundekurs, og før det måtte jeg innom Lade og bytte K9-dekkenet som jeg hadde kjøpt, men så funnet ut ikke var det beste likevel. På veien fra Lade til Ranheim måtte jeg ta en hastestopp ved Rotvoll, for da begynte hunden å pipe der bak.. Samme skjedde under kurset, og på vei hjem fra kurset. Og jeg som skulle på Ane Brun-konsert på kvelden??

Heldigvis stilte mormor og bestefar opp som hundepassere, der lå Saqui og sov søtt ved mormors føtter - kun avbrutt av noen hasteturer ut. Jeg hentet henne litt før tolv, og det var ingen bedring. Så i natt var vi ute hver andre time, først kl 02.00, så kl 04.00, så 06.00... Det var iskaldt og stjerneklart og månen hang som en sigd og var helt fantastisk nydelig, så jeg stod og nøt utsikten mens Saqui lettet på... trykket? Og så sprang vi inn igjen!

I dag fikk hun kokt ris og fiskeboller til frokost, og siden kl 9 har hun ligget på sofaen og sovet tungt. Pakket inn i teppe. Jeg er spent på om hun har blitt noe bedre!

Kl 12.18: Nei, det har hun ikke... Plutselig for hun opp av sofaen, og ut for vi. Fortsatt like løst..

Lærevillig!

Jeg og Saqui har øvd mye på hjemmeleksa vår fra kurset. Saqui er veldig ivrig på å trene for tida, og noe av det skyldes nok at hun plutselig har blitt veldig sulten! Så siden trening = godbiter, tilbyr hun adferder frivillig hele tiden! "Snurre rundt, sitte, bukke, nei? Ligge da? Nei? Hva vil du ha av meg????" Men mest av alt er det moro, og mye bedre enn tidligere hvor hun gikk lei så fort. I dag har hun vært på tur med mormor og bestefar, og oppført seg kjempefint. Litt træg, men sånn er hun jo ofte. Og vi har vært utenfor her og trent på hjemmeleksen og litt innkalling. Nå er det på tide med en liten kveldstur i høstmørket. Brrr!

Saqui trener agility på Olavsgården.

Trening utenfor hos meg på Moholt.


Min snygga frøken! :)

Første kurskveld!

I dag var det duket for start på Lydighet grunnkurs hos Trondheim Hundeskole. Jeg og Mari trodde vi ikke skulle ha med hunder, i og med at det stod at første kveld var teorikveld og så etterfulgt av ni treningskvelder.. Men nei da, etter et kvarter med teori (som til og med var forklart litt feil...!) var det klart for trening... Så jeg og Mari dro likegodt og hentet våre respektive firbeinte. Det første de tok for seg var frivillige adferder som kontakt og sitt. Saqui er vanligvis avhengig av ganske lang aklimatiseringstid på nye steder, særlig om det har vært andre hunder der. Jeg minnes første kurskveld på Canis, da jeg stod med en hund som KUN brydde seg om de andre kursdeltakerne. Men i kveld var Saqui gira, og ikke minst gira på godbiter (Er det løpetida?). Så hun tok det fort, vi fikk kontakt, hun tilbød sitt og greide de første innledende øvelsene med omvendt lokking av godbiter i hånda presentert foran hund i sittende stilling.

I motsetning til Canis sine kurs, hvor vi ikke har lov å lee på en muskel for å få hundene til å tilby adferdene vi vil ha, skulle vi her trekke med oss hunden og bevege på oss for å få hunden ut av "ukonsentrert-modus". Personlig vet jeg ikke hva som er rett, jeg vet også at Trh hundeskole "jukser" litt på selve kurskveldene, fordi ellers går det bort så mye tid.

De andre hundene på kurset er en australsk sheperd (hann?) på 10 mnd (?), en groendahltispe på 7 mnd, en blandingshund av retrivier/huskey på 5 år (som ikke var der i dag) og
en bullmastiff på 2,5 år som prøvde å slippe unna alle øvelsene ved å se bedende på eieren sin og si "maaaaamaaaa"... tror ikke den kommer til å nå så langt, for å si det sånn..

Endelig tur med Leon igjen!!

I dag var det endelig duket for tur med Leon og Amanda! Saqui og Leon hadde ikke sett hverandre på mange måneder, så både jeg og Amanda var spente og gledet oss til å se hvordan de reagerte! Og det var gjensynsglede!! Det var tydelig at her møttes endelig to gode venner igjen, og det var full fart med en gang!

Vi gikk i Estenstadmarka, og møtte noen få turfolk og hunder, og de var så flinke og hørte etter oss på turen. På slutten tror jeg Saqui ble sliten, Leon derimot, hadde masse energi! Som vanlig! (bedre trent, tror jeg...) Men vi avsluttet fint i bånd ned veien til parkeringsplassen. Jeg hadde glemt kamera, det får bli neste gang. Her et som viser Saqui etter turen (tatt med dårlig web-kamerakvalitet):