I går gikk vi tur i Estenstadmarka. Sammen med masse unger og en annen hund som var litt sur mot andre tisper, sånn generelt(blid og glad ellers). Det ble ikke den helt fysiske utfordringen for Saqui, selv om vi fikk oss en fin tur bare vi to oppe rundt dammen og ned ei li, forbi en flokk knallrøde dompapper. Men litt hodebry fikk hun. Rart å gå tur med så mange fremmede. Og så små de var. Og en litt sinna hund som Saqui fant ut det var helt greit egentlig å ikke gå bort til. Senere den dagen ble det pizza og lek med Echo i jungelen. I dag ble det springing i snøen, litt alene, men mest artig var det nok sammen med nabo Vilma. De sprang og sprang og sprang og sprang. Og sprang litt til. Så ble det søndagsmiddag og kos med søskenbarn Hilma. Nå er Saqui trøtt.
Jeg er så stolt av Saqui for tida. Hun bryr seg ikke om kjeftesmeller av noen chihuahua'er, de sinte japanske spisshundene, den bjeffende lundehunden. Riktignok er hun fortsatt svært tilbøyelig for å finne på tull, da kommer farskøynene fram, men hun imponerer meg hver dag! Med passeringer jeg bare kunne drømme om for noen måneder siden. Fine, fine hunden min, jeg er så glad i deg.
Herlig søndagsmodus!
Herlig søndagsmodus!