Home, let me come home; Home is wherever I'm with you.

Jeg har ikke glemt deg
Jeg lover
Plutselig er alt som det var
Søppelsekken i gangen
Er ikke lenger en søppelsekk
I gangens mørke og med morgentrøtte øyne
Snublet jeg over deg som stod der - i veien som vanlig
På butikken
Surrer rundt ved frysedisken
Aner ikke hva jeg skal ha
Vet bare at jeg må skynde meg
Det er noen der hjemme som venter

Men det er det ikke
Det er tomt
Så alt for alt for tomt

Jeg har pakket vekk tingene dine
Men jeg har ikke glemt deg
Jeg tenner lysene dine
Jeg kysser bildet ditt god natt
Borte er varmen din
Nå fryser jeg hver eneste natt

Det gjør vondt å gå alene
Der vi før gikk vi to
Jeg har ikke glemt deg
Jeg lover
Jeg har ikke glemt deg
Selv om jeg av og til må presse tankene om deg
Ut av hodet for en stakket stund

Jeg har ikke glemt deg - selv om jeg ler
Jeg lover deg
Jeg gråter så uendelig mye mer

God natt, lille venn. Sov godt.

Min kjæreste, fineste, gode Saqui.
Verdens fineste.
Takk.
For at jeg fikk bli din og du min.
For alle tårene du samlet opp i pelsen din.
Alle smil du har fått meg til å smile.

God natt, lille venn. God natt og sov godt.
Og om du noen gang var i tvil (jeg vet du ikke var):
Elsker deg over alt på jord.

Saqui
27.07.2008 - 06.12.2010

WINTERSONG

The lake is frozen over
The trees are white with snow
And all around
Reminders of you
Are everywhere I go

It's late and morning's in no hurry
But sleep won't set me free
I lie awake and try to recall
How your body felt beside me
When silence gets too hard to handle
And the night too long

And this is how I see you
In the snow on Christmas morning
Love and happiness surround you
As you throw your arms up to the sky
I keep this moment by and by

Oh I miss you now, my love
Merry Christmas, merry Christmas,
Merry Christmas, my love

Sense of joy fills the air
And I daydream and I stare
Up at the tree and I see
Your star up there

And this is how I see you
In the snow on Christmas morning
Love and happiness surround you
As you throw your arms up to the sky
I keep this moment by and by

sarah mclachlan - wintersong

Fine, fine hunden min (jeg er så glad i deg)

I går gikk vi tur i Estenstadmarka. Sammen med masse unger og en annen hund som var litt sur mot andre tisper, sånn generelt(blid og glad ellers). Det ble ikke den helt fysiske utfordringen for Saqui, selv om vi fikk oss en fin tur bare vi to oppe rundt dammen og ned ei li, forbi en flokk knallrøde dompapper. Men litt hodebry fikk hun. Rart å gå tur med så mange fremmede. Og så små de var. Og en litt sinna hund som Saqui fant ut det var helt greit egentlig å ikke gå bort til. Senere den dagen ble det pizza og lek med Echo i jungelen. I dag ble det springing i snøen, litt alene, men mest artig var det nok sammen med nabo Vilma. De sprang og sprang og sprang og sprang. Og sprang litt til. Så ble det søndagsmiddag og kos med søskenbarn Hilma. Nå er Saqui trøtt.

Jeg er så stolt av Saqui for tida. Hun bryr seg ikke om kjeftesmeller av noen chihuahua'er, de sinte japanske spisshundene, den bjeffende lundehunden. Riktignok er hun fortsatt svært tilbøyelig for å finne på tull, da kommer farskøynene fram, men hun imponerer meg hver dag! Med passeringer jeg bare kunne drømme om for noen måneder siden. Fine, fine hunden min, jeg er så glad i deg.

Herlig søndagsmodus!

Høst, vinter, høst

Høst, vinter, høst igjen - som en ekte ridgeback har ikke Saqui særlig sansen for alt det våte som gjerne forbindes med denne årstiden. Ei heller det kalde. Oktobersnøen ble mottatt med skeptiske blikk og dotrangen om morgenen ble øyeblikkelig revurdert. Det er bra kaldt å gå rett fra varm og deilig seng til minusgrader! Syns Saqui. Og når hun i tillegg syns det store, dekkenet er teit, så blir det litt lett skjelving i bakbeina sånn helt i starten av turen i hvert fall! Men sånn egentlig liker vi vinter og snø - og morgenturer blir noe helt annet når snøen lyser opp landskapet!

Saqui er fortsatt vilter og full av energi, samtidig som jeg merker at hun blir mer og mer voksen. Jeg, den store godbit/belønningsfanatikeren, som har hatt godbiter i enhver lomme og lekefiller hengende ut av baklomma og klikkere foran og bak, har helt sluttet å ha med godbiter på de vanlige turene i nærområdet. Det betyr ikke hverken at a) Saqui oppfører seg helt perfekt hver gang eller b) at Saqui aldri blir belønnet når hun gjør noe riktig, men at jeg kanskje har begynt å stole på at jeg kan greie å lese situasjoner bedre og gjøre riktige valg for å gjøre det beste ut av dem, samtidig som jeg kan bruke meg selv mer til belønning og for å få fram rett adferd.

Vi jobber fortsatt med at Saqui ikke skal bli så anspent og lukke verden ute når hun ser en annen hund, og at hun ikke skal legge seg ned når vi møter hunder, eller kaste seg ut i båndet etter dem. Og hun gjør ikke disse tingene lenger, for det meste. Vi er i en hovedsaklig positiv spiral, litt tilbakeskritt innimellom, men for hver vellykket passering så øker selvtilliten hos begge tror jeg. Og det er godt.

For noen uker siden var Saqui med på klatrekurs. Det syns hun i all hovedsak var veldig kjedelig, men litt gøy var det da hun fikk prøve seg også. Vi rakk også å prøve oss på en sykkeltur før snøen kom - det gikk overraskende bra! Ellers har det dessverre vært mange lange dager på jobb for meg i det siste, samt arbeid også på kveldstid. Da er det ekstra godt å gå lange gode turer med Saqui for å tømme hodet litt, men samtidig har det vært lite andre morsomme ting å finne på utenom dette. Håper arbeidsmengden blir litt mindre framover.

Saqui på klatrekurs (foto: Anette Fenstad)

Bursdagsfeiring

Må få skryte litt av Saqui. Hadde en liten bursdagsfeiring i går, totalt var vi 15 personer og to hunder i en liten stue! Det var trangt, men koselig! Saqui var i strålende humør, og tok i mot gjestene med glede (og et lite sniff i rompa). Jeg var på forhånd litt spent på hvordan gjestene ville reagere på at hunden fikk sitte i sofaen, mens de ble plassert på klappstoler... men fant ut at det var beste løsning, da den delen av sofaen er hennes hundeseng og der hun slapper av. Og i stedet for å henge rundt gjestene, lå hun fint og rolig der. Da lille Yatzy på 9 uker også kom, var hun en ypperlig vertinne/tante/storesøster! Lille Yatzy ble etter hvert passe varm i trøya. Saqui var nesten for snill, for hun sa ikke engang fra når det ble for mye. Det var vi tobente som passet på at det ble litt pauser innimellom.

Gjett om en viss hund var sliten da gjestene hadde gått! Tar på å ha besøk :D

Prinsessa ligger på sitt rosa trekk (og en ert?)

Så snill med lille, fine Yatzy, som utnyttet all snillheten til det fulle

Yatzy er en tøffing!

Saqui hvisker Yatzy noen kloke ord og erfaringer fra voksenlivet (yeah, right).