Flere bilder

Litt flere bilder fra Stokkøya-turen og 17. mai! I dag er det knallsol, og Saqui veksler mellom å ligge i sola på terrassen og ligge inne der det ikke er fullt så varmt. Jeg derimot (prøver) ta vårrengjøring.. isj, vil heller ligge ute i sola! :)

Øyebetennelse og dyrlegebesøk

Jepp, Saqui måtte til dyrlegen i dag med røde og "utstående" øyne.. Oppdaget det i går, og da det ikke var bedre i dag tok vi turen. Saqui oppførte seg glimrende hos dyrlegen, stod på vekta, gikk opp på bordet og lot seg greit undersøke (men det er jo ikke bare bare å la fremmede kikke oppi øynene da). Bruker jo gjerne litt tid på å gjøre det, spesielt vekta, men merket at innlæring av håndtarget er veldig nyttig i slike situasjoner!!

Dommen var uansett at hun hadde hovne og røde slimhinner, en liten øyebetennelse. Nå må vi dryppe øynene to ganger daglig i en uke, så er det tilbake på kontroll. Håper det går greit med dryppinga og at det blir bedre.

Ellers har jo Saqui bodd hos mamma og pappa hele helga, mens jeg var i Amsterdam! Det hadde visst gått bare fint, Saqui var en rolig og snill hund, ifølge hundepasserne. Litt sutrete/rastløs på lørdag, men roet seg fint ned om kvelden. Hun hadde jo også besøk av Echo hele helga, så de slet nok hverandre ut. Pappa ble riktignok vekket kl 6 om morgenen av en frøken som ville på do, men det er jo tross alt bedre at hun varsler - sant? :)

Det var uansett godt å komme hjem til henne mandag formiddag, og det tror jeg hun syntes også. En ordentlig hjemkomsthilsen fikk jeg - med klem og klapp og kyss og kos og hopping! Fine, fine hunden.

I går trente vi også litt innkalling med Mari og Echo, og det var moro og bra. Hun er ikke så verst, og nå har jeg lyst å begynne å trene inn grunnferdigheter med henne (Kanskje bør jeg vente til 1. pubertet er over, dog).

Fine hunden min.

Stokkøya og 17. mai

For en helg for Saqui! Fredag dro vi til Stokkøya sammen med nyhetsavdelinga i Dusken. Knall vær og stemning, og masse spennende lukter nede i fjæra for en liten hund. Lørdag dro opp på Stifjellet, og Saqui sprang og koste seg, og raste opp og ned fjellsidene! Var så flink og holdt seg i nærheten av oss hele tiden, og ikke noe tendens til utflukter på egen hånd. Etterpå dro vi en kjapp tur til Hosnasand, der fikk hun springe løs på stranda (i langline) og la seg til og med ned i vannet for å kjøle seg ned litt! Etterpå lå hun temmelig utslått nede i hagen og skuet sulten opp på de som spiste pølse... (ja da, hun fikk hun også).

Vi dro hjem lørdag ettermiddag, og søndag var det 17. mai. Saqui ble med ned til Dalen, og koste seg hele dagen sammen med Echo. Sol og lek på Olavsgården, og tur i marka og bading i Estenstaddammen om kvelden, kan det bli bedre????

Løs boxer

I morges ble jeg vekket av Saqui klokka seks. Hun hadde en noe urolig framtoning, kan man vel si, og travet i kjent "Lassi-stil" mot døren, for så å snu mot meg og så mot døren igjen... Men ikke en lyd kom det fra henne! Ja vel, tenkte jeg, og gikk ut med henne. Og det viser seg at en ridgeback står ikke opp kl seks uten grunn!! Der var det et alvorlig tilfelle av løs mage... mmm...

Vi gikk så morgentur litt senere, etter en liten frokost, og da møtte vi en løs hund. Det var en boxer, som kom nysgjerrig mot oss, men holdt også god avstand. Jeg ble så overrasket over at eieren kunne ha boxeren sin løs, for det kan ikke de boxereierene JEG kjenner i hvert fall. Denne boxeren var så rolig, og det er ikke den boxeren JEG vet av. I det hele tatt, en snill og lydig boxer, jøss altså. Uvant.

Fornøyd nå, BøsTøs?

Siste kurskveld overstått

Jepp, da var vi ferdige med seks kurskvelder med Canis og deres spesialkurs i innkalling. Jeg må først og fremst si at jeg merker stor forskjell på Saqui. Hun har blitt mye mer oppmerksom på meg, og søker frivillig kontakt mye oftere. I går på Rotvoll kom hun flere ganger til meg under lek med Echo, og til og med en gang da Echo var på vei ned i garasjeanlegget på egen hånd. Selve reaksjonen på innkallingsordet begynner også å komme, men er selvfølgelig avhengig av situasjonen. I dag på kurset øvde vi med hundene løse i langline, og gikk sakte mot den andre hunden og trente på innkalling med stadig vanskeligere situasjon. Saqui var veldig flink, men innimellom "sprakk" det og hun styrtet mot Aron, den andre hunden. Hun fikk imidlertid aldri komme bort til den, pga langlina. Så dette må jobbes enda mer med.

Instruktøren mente også at Saqui hadde utviklet seg veldig mye, og at hun var veldig lærevillig. Hun lurte på om jeg ikke skulle prøve å gå lydighet med henne (!), men om det var for å "selge" meg flere kurs eller ikke, vet jeg ikke. Nei da, jeg velger å tro at hun mente at Saqui tok ting fint og at jeg var flink til å trene henne! =)
Og hun hadde full tro på at jeg kom til å få til en kjempebra innkalling på henne. Så da har jeg også det! Vi må bare trene, trene, trene!!

Trening på Rotvoll

I dag var jeg og Saqui på Rotvoll på RR-treff/trening. Med oss hadde vi en merkelig ridgeback som heter Echo, hun må være fra en eldgammel linje fra Zimbabwe, før brindle som farge ble forbudt, og med høy andel molosserhund innblandet.. Uansett, det var kjempemange som møtte opp på trening, og det er jo gøy. Saqui har veldig godt av å trene med andre hunder rundt, hun blir lett distrahert.. Vi trente mye på å gå rundt de andre og ha kontakt med hunden (helst vår egen), og passeringstrening. Etter en pause med bl.a. boller fra Heide (takk!) hadde de som ville noen innkallinger på hundene sine, mens vi andre var figuranter. Så var det litt utstillingstrening, det var mye nytt og uvant! Jeg kan svært lite om utstilling, men nå er alt klart for innsending av stamtavle og omregistrering, så håper å få meldt henne på utstilling på Stjørdal i juni. Det er bare for å prøve, jeg fikk en liten titt inn i framtiden i dag, og den så svært vimsete og ukonsentrert ut... :P

Artsbytte

"Jeg byyyytta bort hunden, fikk kua igjen..." Jepp, hva hjelper det med karbonadekaker når bikkja helst vil spise GRESS?? Innkallingstreningen går dååårlig.. Nei da, ikke så dårlig. Jeg merker en STOR forskjell på henne når det gjelder å være oppmerksom på meg, og komme innom meg på tur. I forigårs var vi i marka med Mari og Echo, og jeg syns hun var veldig flink! Så klart ingen vits å prøve med noe innkalling første halvdel av turen, men etter hvert kom hun til meg på eget initiativ. Kan legge til at jeg egentlig ikke "kalte henne inn" heller, jeg belønnet kun frivillig innkalling og brukte litt "vent"-kommandoer, så det er kanskje generaliseringen av kommandoen vi sliter mest med? Har dessverre ikke fått øvd på den øvelsen vi gjorde på kurset, kanskje jeg skal få med familien på det i morra..

Ellers traff vi på Party og Bitten på tur i går, og der herjet og lekte og sprang masse! Party og Saqui leker fint sammen, men trenger litt "oppvarming" (Les: Saqui får beskjed om å jekke seg ned litt). Bitten hang også godt med, tross størrelsesforskjellen (Bitten er dachs, Party er dobermann, Saqui er.. stor.)

Kurskveld

Jepp, da var nest siste kurskveld gjennomført, og Saqui vil jeg si viser stadig framgang. I starten trente vi litt innkalling med forstyrrelser, og det er en vanskelig bøyg for Saqui. Men vi senket kriteriene, og etter hvert fikk vi en god flyt på det. Så var det ringøvelse, dvs at vi står i ring og kaller inn hunden med innkallingsord etter tur. Etter et par innledende runder, innførte vi et element av forvirring. Den personen som hunden var på vei til (de lærte jo fort hvilken vei de skulle springe), skulle nå IKKE kalle inn hunden, men personen til høyre skulle gjøre det i stedet. Aron, en flatcoated retriver, var først ute, og han var veldig flink. Avbrøt fint ferden og gikk dit signalet kom fra. Saqui var nestemann ut, og var veeeeldig ivrig på å trene! Hun sprang fra person til person, men skjønte ikke helt at hun IKKE fikk belønning hos den hun var på vei til. "Hva, får jeg ingenting? Må jeg til den som roper?" Det tok en stund før hun sluttet å sjekke, men ved å erfare at hun fikk faktisk ingenting, pluss at vi måtte rope litt tidligere, gikk det bedre etter hvert. Denne øvelsen skal jeg øve på selv, med litt hjelp av noen flere...

Etter kurset slapp jeg henne på Olavsgården, og der var hun så flink og kontaktsøkende og leverte t.o.m. ballen til meg flere ganger! (Hun spiste også opp det jeg tror var middagsmaten til en annen hund som hadde kommet feil vei ut, men, men..) Og der var innkallingen perfekt hele veien. Nå er hun sliten, godjenta mi.

Om tro, tillit og hundetrening

Av og til er det vanskelig å ha tro på seg selv og egne ferdigheter. Som at din egen hund skal velge å springe bort til akkurat deg, og ikke alle andre i verden. Akkurat da føler du at hunden din egentlig ikke liker deg, og ville byttet eier på ett sekund. Andre ganger føler du at alt stemmer, og stillingen som hundeeier er det beste i hele verden. Men det finnes en rasjonell måte å forklare dette på, og det kan brukes til å analysere situasjonene som du og hunden din er utsatt for. Og kanskje kan det føre til færre opplevelser hvor du føler hunden vil bytte deg ut, og flere opplevelser som styrker samholdet mellom deg og hunden din.

I bunn og grunn tror jeg på at hunder ønsker én ting: De vil ha det gøy!(Egentlig ønsker de to ting: ha det gøy eller unngå ubehag, men siden jeg uansett ikke trener med ubehag, gidder jeg ikke ta opp den diskusjonen.) Og det får de på mange ulike måter. Snuse rundt på nye steder, leke med andre hunder, leke med eieren sin - alt dette setter en hund pris på. For at en hund skal gjøre det som du som eier ønsker, bør den oppnå noe den setter pris på. Og det den får som belønning fra eieren, bør være bedre enn det den kan oppnå på egen hånd. Egentlig er det ren matematikk: Belønning fra eier > belønning den kan oppnå selv.

Jeg og Saqui trener innkalling for tiden. Vi går på et kurs som koster nesten to tusen kroner, for å lære verktøy og metode for en god innkalling. Her begynner vi i det små, dvs at situasjonen vi trener i er lagt tilrette slik at belønningen fra eier ALLTID er større en belønningen den kan oppnå selv. Jeg begynte feks på stuegulvet, hvor en godbit/lek/kos fra meg var større belønning enn... ingenting. Så gikk vi ut til en asfaltert parkeringsplass, hvor det enten var godbit eller pinnelek med meg, eller tilgang til ingenting (ved å tråkke på langline, så hun ikke kunne vandre alene og snuse). Nå kan jeg stå på et jorde på Rotvoll, sammen med Mari, og trene innkalling med Saqui - og hun synes det er driiiitkult. Hun elsker det. Da står vi med maks 20 meter mellom oss, og lar henne springe fram og tilbake. Vi roper innkallingsordet én gang, og belønner når hun har touchet håndflaten vår med snuten. Jeg kan også ha henne løs på Olavsgården, med lek og moro, og få til flere gode innkallinger. Så langt har vi kommet. Ikke lenger. Men akkurat så langt. Og det er ikke verst, for en hund som tidligere totalt har vært egenrådig og sjelden søkt kontakt med når hun har vært løs. Jeg BØR være fornøyd med det. Og jeg er det.

Neste skritt er innkalling med flere forstyrrelser til stede, men igjen, vi starter forsiktig. Vi har allerede begynt med innkalling fra en som frister med godbiter. Men den absolutt, absolutt største fristelen for Saqui - er andre hunder. Derfor BØR jeg som hennes eier, vite at å prøve å kalle henne inn med fem andre hunder innefor en radius på 10-20 meter - IKKE er noe jeg bør prøve på på dette stadiet i treningen. Selv om de andre hundene greier det fint. Skader det å prøve? Kanskje ikke. Antakelig ikke. Bortsett fra at det skader selvfølelsen min på en irrasjonell måte, fordi jeg vil føle at jeg mislykkes, selv om jeg vet at dette var for mye å kreve av min vimsete hund. For mye, for tidlig. Pluss at Saqui får erfaringen med å springe bort til andre hunder i stedet for meg. Hvis jeg i tillegg allerede hadde slengt på en "Hit" i det hun går feil, så har jeg begynt den farlig utvanningen av innkallingsordet. Dessuten, fordi jeg jo vet at dette er en for vanskelig situasjon, så vil jeg ikke "tro" nok på at hun kommer - og til og med jeg som menneske hører forskjell på kommandoer som eieren tror på selv, og motsatt. Det første er absolutt det beste, men vanskelig å få fram på bestilling.

Æsj, hvor vil jeg med dette alt for lange, overanalyserende innlegget? Jo, jeg vil si at det var ikke Saqui som feilet i dag, da jeg likevel prøvde en innkalling med én figurant. Det var meg. Jeg visste situasjonen var for vanskelig. Jeg visste at dette var ikke måten vi lærer på kurset (andre metoder funker også, men kanskje best å holde seg til én?). Likevel prøvde jeg. Uten tro på hunden, og ikke minst, uten tro på meg selv. Jeg feilbedømte. IGJEN. Resultatet? Ingen skade skjedd med hunden, ta det med ro. Bare nok en knekk på selvtilliten til eieren. Men også en viktig lærepenge: Stol på deg selv. Du kjenner hunden din best. Kanskje er jeg litt for forsiktig, kanskje må jeg tørre å prøve litt. Men man begynner ikke med Mount Everest når man har høydeskrekk. La meg ta det skritt for skritt. La hunden min ta det skritt for skritt. Så holder vi følge hele veien. Så har jeg TROA på at det blir bra - til slutt.