Saqui er vill og gal for tida. Så det er sagt. På kurs på tirsdag var igjen superukonsentrert, men vi prøvde oss likevel på å kjede utgangsstilling-bli-innkalling over hinder og utgangsstilling. Og Saqui gjør det PERFEKT på første forsøk! Så stolt og imponert - og masse ros og godis og leking. Så prøver vi igjen - og total katastrofe. Øynene til Saqui lyser "ingen hjemme" og hun gjør ALT mulig enn det hun skal og "oi! var ikke det noen RARE lyder da folkens, de må vi sjekke ut, forresten prøver jeg likegodt å spise denne plastbiten for 5. gang for det kan jo tenkes at den har blitt forvandlet til en godbit nå".
Arg.
Og på tur med Mari og Echo på mandag var hun helt umulig! Endte med at jeg bandt henne fast i diverse trær og lyktestolper (for det nytter ikke kjefte - jeg eksploderte i sinne et par ganger, men som Mari sa: "Det lyse bare farsk av øyan hennes"....). Men å binde henne fast og gå bort med ryggen til et par minutter, mer effektiv enn noe kjefting!! Hun skjerpet seg og gikk ganske fint resten av turen. Men note to self: ikke gå på tur på lavt blodsukker...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar