søndag 11. januar 2009

Hverdagen har innhentet oss..


Vakre Saqui - 5 måneder


Meg og Saqui - ligner vi?

Saqui har lyst til å gå ut og signaliserer det ved å gå til verandadøra


Det er nå en uke siden jeg begynte på skolen igjen, og i motsetning til dagene før jul, hvor jeg for det meste kunne være hjemme, har jeg nå obligatorisk skole hver dag fra 9-15/16. Sånn er det jo for mange, mange hunder rundt omkring i landet, at de må rett og slette venne seg til en del alene hjemme-tid. Jeg syns likevel det var en fryktelig brå overgang fra julefeiring og mennesker rundt Saqui hele tiden, til 7 timer alene hjemme.. Saqui derimot, tok utfordringen på strak arm - eller fot. Hun sover på plassen sin (dvs sofaen), de eneste tegn til action jeg ser er en sofapute som flytter litt på seg, og melkekartongbiter som flyter (Kartong med godbiter inni er bra å leke med når jeg drar..). Foreløpig er enten jeg eller "bestefar" innom i lunsjen og lufter, hvor hun som regel gjør både det ene og det andre. Så vi fortsetter nok med det, selv om hun sikkert kunne greid å holde seg. Men jeg er rett og slett skikkelig stolt! Hun er kjempeflink!

Ellers har hun lært seg å bukke, og det er så artig at hun gjerne gjør det hele tiden! Vi trener også på å hente nøklene mine og gi dem til meg, men foreløpig bare innendørs.. Jeg burde nok bli flinkere til å ikke bare trene inne på stuegulvet... Hun er flink til å gå i bånd, men vi trener mye på passering av folk og hunder - av og til går det, av og til ikke. Å gå i bånd bak en hund som hun nettopp har lekt masse med, det er umulig. Det er spesielt når det gjelder søskenbarn Echo, som er hennes faste lekekamerat. Vi stopper og stopper, snur og går tilbake, belønner når hun går to skritt pent, men her tror jeg det gjelder å ta små økter så ikke føreren mister tålmodigheten.. Og kanskje øke godbit-kvaliteten. Innkalling er også så som så, hun kommer gjerne "innom" meg når hun er løs, men jeg har ikke noen god kontroll på å rope henne inn.. Ennå.

Ellers vokser hun stadig, og er god og snill. Eneste offer her i huset er en grå ullvott, som nå har et gigahull i seg.. Det er vel egentlig mest (bare!) min egen skyld, som ikke greier legge votter og sokker på plass..

Ingen kommentarer: