Høst, vinter, høst igjen - som en ekte ridgeback har ikke Saqui særlig sansen for alt det våte som gjerne forbindes med denne årstiden. Ei heller det kalde. Oktobersnøen ble mottatt med skeptiske blikk og dotrangen om morgenen ble øyeblikkelig revurdert. Det er bra kaldt å gå rett fra varm og deilig seng til minusgrader! Syns Saqui. Og når hun i tillegg syns det store, dekkenet er teit, så blir det litt lett skjelving i bakbeina sånn helt i starten av turen i hvert fall! Men sånn egentlig liker vi vinter og snø - og morgenturer blir noe helt annet når snøen lyser opp landskapet!
Saqui er fortsatt vilter og full av energi, samtidig som jeg merker at hun blir mer og mer voksen. Jeg, den store godbit/belønningsfanatikeren, som har hatt godbiter i enhver lomme og lekefiller hengende ut av baklomma og klikkere foran og bak, har helt sluttet å ha med godbiter på de vanlige turene i nærområdet. Det betyr ikke hverken at a) Saqui oppfører seg helt perfekt hver gang eller b) at Saqui aldri blir belønnet når hun gjør noe riktig, men at jeg kanskje har begynt å stole på at jeg kan greie å lese situasjoner bedre og gjøre riktige valg for å gjøre det beste ut av dem, samtidig som jeg kan bruke meg selv mer til belønning og for å få fram rett adferd.
Vi jobber fortsatt med at Saqui ikke skal bli så anspent og lukke verden ute når hun ser en annen hund, og at hun ikke skal legge seg ned når vi møter hunder, eller kaste seg ut i båndet etter dem. Og hun gjør ikke disse tingene lenger, for det meste. Vi er i en hovedsaklig positiv spiral, litt tilbakeskritt innimellom, men for hver vellykket passering så øker selvtilliten hos begge tror jeg. Og det er godt.
For noen uker siden var Saqui med på klatrekurs. Det syns hun i all hovedsak var veldig kjedelig, men litt gøy var det da hun fikk prøve seg også. Vi rakk også å prøve oss på en sykkeltur før snøen kom - det gikk overraskende bra! Ellers har det dessverre vært mange lange dager på jobb for meg i det siste, samt arbeid også på kveldstid. Da er det ekstra godt å gå lange gode turer med Saqui for å tømme hodet litt, men samtidig har det vært lite andre morsomme ting å finne på utenom dette. Håper arbeidsmengden blir litt mindre framover.
Saqui er fortsatt vilter og full av energi, samtidig som jeg merker at hun blir mer og mer voksen. Jeg, den store godbit/belønningsfanatikeren, som har hatt godbiter i enhver lomme og lekefiller hengende ut av baklomma og klikkere foran og bak, har helt sluttet å ha med godbiter på de vanlige turene i nærområdet. Det betyr ikke hverken at a) Saqui oppfører seg helt perfekt hver gang eller b) at Saqui aldri blir belønnet når hun gjør noe riktig, men at jeg kanskje har begynt å stole på at jeg kan greie å lese situasjoner bedre og gjøre riktige valg for å gjøre det beste ut av dem, samtidig som jeg kan bruke meg selv mer til belønning og for å få fram rett adferd.
Vi jobber fortsatt med at Saqui ikke skal bli så anspent og lukke verden ute når hun ser en annen hund, og at hun ikke skal legge seg ned når vi møter hunder, eller kaste seg ut i båndet etter dem. Og hun gjør ikke disse tingene lenger, for det meste. Vi er i en hovedsaklig positiv spiral, litt tilbakeskritt innimellom, men for hver vellykket passering så øker selvtilliten hos begge tror jeg. Og det er godt.
For noen uker siden var Saqui med på klatrekurs. Det syns hun i all hovedsak var veldig kjedelig, men litt gøy var det da hun fikk prøve seg også. Vi rakk også å prøve oss på en sykkeltur før snøen kom - det gikk overraskende bra! Ellers har det dessverre vært mange lange dager på jobb for meg i det siste, samt arbeid også på kveldstid. Da er det ekstra godt å gå lange gode turer med Saqui for å tømme hodet litt, men samtidig har det vært lite andre morsomme ting å finne på utenom dette. Håper arbeidsmengden blir litt mindre framover.
Saqui på klatrekurs (foto: Anette Fenstad)
