Det var en lykkens dag da jeg besluttet med for å prøve kaviar som godbit til Saqui. Saqui har respondert helt "greit" til andre typer godbiter, pølse, ost, leversnacks og skinke som noen eksempel, men har aldri vært et sånt "matvrak" som RR gjerne er kjent for. Kaviar, derimot, det var toppen av lykke for en liten ridgeback! Saqui er formelig blitt min lille slave, det er ikke den ting i verden hun ikke gjør for et lite slikk first price-kaviar... Om kvelden når hun er ute på siste bæsje- og tissetur, kan hun springe løs og gjøre det hun skal, og så kommer hun glad og fornøyd tilbake til meg - eller kaviaren, rettere sagt. Ute på tur kan hun passere mennesker og barnevogner og skigåere, og hun kommer heller til meg enn å forfølge en hund inne på kirkegården rett ved (i hvert fall når langlina gjør at hun ikke kommer videre på "feil vei"). Nå vet jeg ikke hvor lenge "Kaviar-effekten" vil vare, men jeg utnytter den til det fulle enn så lenge. I dag gikk vi tur på stien, da Saqui ble veldig opptatt av en furu. Jeg gikk videre, hun må jo lære seg å holde tritt med meg, ikke omvendt, da jeg plutselig ble klar over at det skilte 25 meter mellom Saqui og meg, og bare 10-8-6-hjelp! meter mellom Saqui og to menn på stien, som kom fra hver sin kant. Saqui stod og stirret og stirret på de to som nærmet seg. Jeg sprang mot henne, men på skrå, for å lokke henne til meg og fra stien. Hun ble stående der hun var, og så alle som beveget seg rundt henne. Siden hun sto, roste jeg henne mens jeg nærmet meg. Da jeg var 5 meter unna, satte jeg meg ned, kalte på henne, hun så at den siste mannen passerte, så på meg, og sprang glad og lykkelig mot meg! Jeg ble så lettet! Ikke noe gøy å måtte beklage til fremmede at hunden springer ukontrollert mot dem.. Hun fikk masse kaviar, og fikk også bære tuben hjem som belønning.. :D Da var hun fornøyd!
