sarah mclachlan - wintersong

Fine, fine hunden min (jeg er så glad i deg)

I går gikk vi tur i Estenstadmarka. Sammen med masse unger og en annen hund som var litt sur mot andre tisper, sånn generelt(blid og glad ellers). Det ble ikke den helt fysiske utfordringen for Saqui, selv om vi fikk oss en fin tur bare vi to oppe rundt dammen og ned ei li, forbi en flokk knallrøde dompapper. Men litt hodebry fikk hun. Rart å gå tur med så mange fremmede. Og så små de var. Og en litt sinna hund som Saqui fant ut det var helt greit egentlig å ikke gå bort til. Senere den dagen ble det pizza og lek med Echo i jungelen. I dag ble det springing i snøen, litt alene, men mest artig var det nok sammen med nabo Vilma. De sprang og sprang og sprang og sprang. Og sprang litt til. Så ble det søndagsmiddag og kos med søskenbarn Hilma. Nå er Saqui trøtt.

Jeg er så stolt av Saqui for tida. Hun bryr seg ikke om kjeftesmeller av noen chihuahua'er, de sinte japanske spisshundene, den bjeffende lundehunden. Riktignok er hun fortsatt svært tilbøyelig for å finne på tull, da kommer farskøynene fram, men hun imponerer meg hver dag! Med passeringer jeg bare kunne drømme om for noen måneder siden. Fine, fine hunden min, jeg er så glad i deg.

Herlig søndagsmodus!

Høst, vinter, høst

Høst, vinter, høst igjen - som en ekte ridgeback har ikke Saqui særlig sansen for alt det våte som gjerne forbindes med denne årstiden. Ei heller det kalde. Oktobersnøen ble mottatt med skeptiske blikk og dotrangen om morgenen ble øyeblikkelig revurdert. Det er bra kaldt å gå rett fra varm og deilig seng til minusgrader! Syns Saqui. Og når hun i tillegg syns det store, dekkenet er teit, så blir det litt lett skjelving i bakbeina sånn helt i starten av turen i hvert fall! Men sånn egentlig liker vi vinter og snø - og morgenturer blir noe helt annet når snøen lyser opp landskapet!

Saqui er fortsatt vilter og full av energi, samtidig som jeg merker at hun blir mer og mer voksen. Jeg, den store godbit/belønningsfanatikeren, som har hatt godbiter i enhver lomme og lekefiller hengende ut av baklomma og klikkere foran og bak, har helt sluttet å ha med godbiter på de vanlige turene i nærområdet. Det betyr ikke hverken at a) Saqui oppfører seg helt perfekt hver gang eller b) at Saqui aldri blir belønnet når hun gjør noe riktig, men at jeg kanskje har begynt å stole på at jeg kan greie å lese situasjoner bedre og gjøre riktige valg for å gjøre det beste ut av dem, samtidig som jeg kan bruke meg selv mer til belønning og for å få fram rett adferd.

Vi jobber fortsatt med at Saqui ikke skal bli så anspent og lukke verden ute når hun ser en annen hund, og at hun ikke skal legge seg ned når vi møter hunder, eller kaste seg ut i båndet etter dem. Og hun gjør ikke disse tingene lenger, for det meste. Vi er i en hovedsaklig positiv spiral, litt tilbakeskritt innimellom, men for hver vellykket passering så øker selvtilliten hos begge tror jeg. Og det er godt.

For noen uker siden var Saqui med på klatrekurs. Det syns hun i all hovedsak var veldig kjedelig, men litt gøy var det da hun fikk prøve seg også. Vi rakk også å prøve oss på en sykkeltur før snøen kom - det gikk overraskende bra! Ellers har det dessverre vært mange lange dager på jobb for meg i det siste, samt arbeid også på kveldstid. Da er det ekstra godt å gå lange gode turer med Saqui for å tømme hodet litt, men samtidig har det vært lite andre morsomme ting å finne på utenom dette. Håper arbeidsmengden blir litt mindre framover.

Saqui på klatrekurs (foto: Anette Fenstad)

Bursdagsfeiring

Må få skryte litt av Saqui. Hadde en liten bursdagsfeiring i går, totalt var vi 15 personer og to hunder i en liten stue! Det var trangt, men koselig! Saqui var i strålende humør, og tok i mot gjestene med glede (og et lite sniff i rompa). Jeg var på forhånd litt spent på hvordan gjestene ville reagere på at hunden fikk sitte i sofaen, mens de ble plassert på klappstoler... men fant ut at det var beste løsning, da den delen av sofaen er hennes hundeseng og der hun slapper av. Og i stedet for å henge rundt gjestene, lå hun fint og rolig der. Da lille Yatzy på 9 uker også kom, var hun en ypperlig vertinne/tante/storesøster! Lille Yatzy ble etter hvert passe varm i trøya. Saqui var nesten for snill, for hun sa ikke engang fra når det ble for mye. Det var vi tobente som passet på at det ble litt pauser innimellom.

Gjett om en viss hund var sliten da gjestene hadde gått! Tar på å ha besøk :D

Prinsessa ligger på sitt rosa trekk (og en ert?)

Så snill med lille, fine Yatzy, som utnyttet all snillheten til det fulle

Yatzy er en tøffing!

Saqui hvisker Yatzy noen kloke ord og erfaringer fra voksenlivet (yeah, right).

Selvportrett.

Det er ikke alltid like lett å få til fine bilder av seg selv sammen med sin egen hund når man enten må trykke på knappen selv eller stole på at begge befinner seg foran linsa i det selvutløseren går av. Dette var et mislykket et - men jeg syns det ble litt stilig likevel.

Pølse-spor

I dag la jeg ut pølsespor rett etter skolen. De fikk ligge over en times tid begge to før vi gikk de, kanskje nærmere 1.5 time. Det dukket nemlig opp noen forstyrrelser underveis..Bitten dach kom og ville hilse/leke i det vi var klare til å ta på sporsela, og jeg er så høflig at jeg greide ikke si nei til hilsing (jeg hadde i realiteten ikke særlig valg..). At Bitten fant sporet til Saqui og tisset midt inni det, fikk vi bare ta som en utfordring. Etter at Bitten hadde vandret videre, gikk vi sporet. Det lå på en gresskolle som er hyppig besøkt av skolebarn og hunder. Startet med 5-6 meter rett fram, så 45 graders vinkel, nye 5 meter, ny 45 graders vinkel, 5 meter og sporslutt. Saqui var veldig flink og gikk sporet veldig fint. Ble litt forstyrret av Bittens markering, men tok seg inn igjen med litt snusehjelp fra meg. Vinkel nr 2 var også litt vanskelig og komme videre fra, hun ville hele tiden inn i kratten og ned mot stien, men så var duften der igjen og Saqui gikk på. Fant pølsebitene jeg hadde gjemt. Lekte oss ut av sporområdet.

Det neste sporet lå på en stor gressplen hvor folk til stadig krysser over. Sporet var 10 meter rett fram, 45 graders vinkel, 10 meter rett fram, ny 45 graders vinkel, 10-12 meter, litt langs et gjerde (her virret jeg litt med å bestemme retning videre) før en ny ca 45 graders vinkel og langt rett stykke (sånn ca) i en 20-30 meter fram til en busk hvor pølsebitene var gjemt. Også her ble vi litt forstyrret av lundehunden Leo, men siden vi var midt inne i sporet, sa jeg fra, så de gikk heldigvis utenom. Saqui strevde litt der sporet gikk ved trafokiosken, der har det stått noen brakker i forbindelse med noe oppussing, men kom seg inn på sporet igjen etter hvert. Så strevde hun litt midt i det lange siste-strekket, fordi jeg hadde mistet noen godbiter underveis (pølsa løste seg litt opp i hendene mine..) og da trodde hun kanskje det var slutt? (jeg har lært at godbiter underveis i sporet ikke er noe for Saqui nemlig). Jeg snuste i vei, og plutselig var hun på igjen, og gikk rett på og fant pølsebitene.

Så lekte vi masse på plenen etterpå med den gigantiske tauknuten, og nå ligger tøtta utslått på sofaen :D

Saquis elskede giga-knute

Saqui på sporet av noe helt annet enn pølser, på Ladestien en gang i høst. Kanskje var det en bomullsdott i det fjerne?

Kjöttbulle-spor

1. Gå fra hunden
2. Finn en gressplen
3. Sett en klesklype ved treet der du starter.
4. Overse rare blikk fra forbipasserende.
5. Gå rolig en rett linje mens du gnir en kjöttbulle ned i sporet etter deg med jevne mellomrom.
6. Overse rare blikk fra forbipasserende.
7. Sett ned klyper i gresset underveis
8. Legg inn vinkler underveis, marker med to klyper
9. Husk å gni kjøttbollen ned i gresset innimellom
10. Gjem to-tre kjøttboller i gresset slik at de ikke vises og gå rett fram noen meter før du går ut av sporet.
11. Vent passende tid (30. min - 4 timer, eller lengre)
12. Ta med hunden ut, sett på sele og sporline
13. Si "Søk!!" og gå inn på sporet 90 grader så du treffer "sporveggen"
14. Si "SØK!!" når hunden ser dumt på deg
15. Legg deg på fire og snus iherdig i bakken.
16. Overse rare blikk og peking fra forbipasserende
17. Heng på bikkja i det den fanger opp duften og suser avgårde
18. Plukk klesklypene underveis!
19. Vær tålmodig i vinklene, går hunden ut av sporet, gi den to-tre meter med line for å finne sporet igjen selv
20. Belønn MASSE med jubel og full fest og tauleik og alt hva hunden liker best når den har funnet kjøttbollene!!
21. Overse rare blik...ja..du skjønner poenget..