torsdag 25. mars 2010
Snaaaaart
Snart, snart, snart, snart, snart, snart, snart, snart, snart, snart, SNART! skal vi ta stingene! Bare ett døgn igjen! Hurra!!!! Krysser fingre og tær og armer og bein for at såret har grodd bra og at dyrlegen er fornøyd...
tirsdag 23. mars 2010
Lengter ut i sola

Ja så har det blitt vår
Så har det blitt vår i år
Og våren den er en klisjé
Den er en klisjé men hva gjør vel det
Vår tra la la
Vår tra la la
Vår tra la la
Vår tra la la
Vår i år
Og halvliteren er veldig dyr
Men på utecafe er det nok folk som kryr
Og gamle er gamle og unge er unge
Og jeg er en hyggelig fyr
Vår tra la la
Vår tra la la
Vår tra la la
Vår tra la la
Vår i år
torsdag 18. mars 2010
Mer skryt!
Må skryte av passeringstreninga også! Saqui hadde fin-fin øyekontakt med meg, og vi kom nærmere og nærmere landseeren Fredrik med eiere. Han også ble mer og mer fokusert på eierne (eller var det godbitene..?) etter hvert, så tror det var suksess for oss begge! Må innrømme jeg juksa litt med å ha godbitene så tilgjengelig at Saqui visste de var der. Men jeg økte faktisk kravene underveis i treningsperioden, nemlig ved at hun måtte holde øyekontakten og passere hunden helt før hun fikk klikk og godbit. Varierte det da, i tråd med teorien om variabel forsterkning, av og til godbit med en gang hun tok kontakt, av og til ikke før vi hadde passert. Viktig for meg er at vi får litt fart i oss sånn at vi kommer oss forbi, for et problem med Saqui er at hun stopper helt opp. Og da får stirringen festet seg og vi er i gang.. Derfor prøvde jeg på noen jackpot-belønninger når hun travet forbi (nesten) uten å snu hodet, og målet er at hun ikke skal snu hodet i det hele tatt når hun passerer. For å få til det skal jeg prøve å klikke og belønne intensivt sånn at hun ikke rekker å snu seg før godtbiten kommer, og deretter øke kravet til at hun må se på meg hele tiden under passering. I framtiden, NÅR vi har fått inn passeringen, skal det ikke være nødvendig med øyekontakt hele tiden, men det er en fin ting å ha så den skal alltid belønnes innimellom.
Må skryte litt
Saqui er en veldig flink pasient. Okei, hun ignorerer kanskje legens befaling om å ta det med ro, der hun hopper opp og ned fra sofaen og slenger okselårbeinet sitt i bakken så det knuses i biter, hopper og danser rundt med bestevenn, lille Snuff, og generelt utforsker ALLE lekene hun har i lekekassen. Men det skal hun ha, hun RØRER ikke såret! Det er så deilig at hun kan ligge uten skjerm, for det likte hun ikke noe særlig.. Jeg får rense uten problemer, og hun viser ingen tegn til ubehag eller smerte. Om natten teiper jeg en frottesokk over, for sikkerhetsskyld, og den er fin og tørr neste morgen (i går måtte jeg faktisk på butikken og kjøpe nye sokker til Saqui, for hun har brukt opp alle mine! Gavetips: SOKKER!). Det er nesten litt rart, for hun slikker seg jo generelt mye, baki (løpetid snart?), på brystet (jepp, vender haka ned og vasker seg), på magen, og på den HØYRE framfoten. Men ikke den venstre... Har nok sammenheng med at jeg har avbrutt alle forsøk på et tidlig stadium, men syns hun er veldig flink! Så det var dagens skryt! (Senere i dag skal vi på passeringstrening, spørs om det blir noe å skryte av da? Den som følger med får se...)
fredag 12. mars 2010
Dyrlegebesøk og mange sting
I dag dro jeg til dyrlegen med kuttet til Saqui. Og godt var det, for det måtte absolutt syes - og jeg burde egentlig dratt til med engang hun skadet seg. Dyrlegen gjorde likevel så godt hun kunne, og har sydd masse sting så såret skal holde seg lukket og forhåpentligvis gro fint.
Så nå har hun fått bandasje med hjerter på, en skjerm hun rister av seg, og en støvel til utendørsbruk. Og to uker med ro-påbud fra dyrlegen. Og et okselår fra meg.
Hun er i overraskende godt humør - og spretter opp og ned fra sofaen uten problemer, men det kan være det at de smertestillende hun fikk fra dyrlegen fortsatt virker bra.
Moralen er: Ved potekutt - alltid oppsøk veterinær!!!


Så nå har hun fått bandasje med hjerter på, en skjerm hun rister av seg, og en støvel til utendørsbruk. Og to uker med ro-påbud fra dyrlegen. Og et okselår fra meg.
Hun er i overraskende godt humør - og spretter opp og ned fra sofaen uten problemer, men det kan være det at de smertestillende hun fikk fra dyrlegen fortsatt virker bra.
Moralen er: Ved potekutt - alltid oppsøk veterinær!!!
torsdag 4. mars 2010
Lykken er en frossen nakkekotelett...
lørdag 27. februar 2010
Abonner på:
Innlegg (Atom)