Saqui <3 Leon!

I dag møttes Saqui og Leon for andre gang! Og gjett om det er stas! Saqui viser at hun er en tøffing, til tross for at Leon er ganske mye større og uten problemer velter henne ned i bakken. Men det virker som de har det morsomt sammen, og når de får litt påtvungne pauser innimellom, går det bra. Jeg hadde med kamera ut, men det er ikke lett å ta bilder av disse to. Særlig ikke når de aldri er i ro og fokuseringen er stilt inn feil.. Men åkeren i bakgrunnen ble fin og skarp.. kremt.. Vi prøver noen bilder likevel, så får heller fotografen øve litt...

Slitsom søndag

I dag var Saqui med for å se sin store helt Echo gjøre stor suksess i utstillingsringen. Det hun ikke visste, var at Echo ikke var den eneste som skulle i ilden. Det skulle også hundrevis av ANDRE hunder! Den ene etter den andre passerte, store, små, fluffye, korthårete, nakne, nakne med hår, i bur, i bånd, i vesker - ja, alt som kan kategoriseres som "hund" og litt til. Det ble mange inntrykk for en liten valp. Men hun var riktig så flink, og vi fikk også med oss ridgebackene som stilte, til Saquis store glede.

Jeg har ingen bilder fra dagen, men det er en stund siden siste bilde, så jeg bare pøser på med litt andre bilder. For hun vokser, gjett om hun gjør! :)

Buss- og møteeksperten!

Saqui er en flittig bruker av Team Trafikk sin buss nr 5 fra Østre Berg til Gløshaugen eller Samfundet. Hennes favorittplass er hjulboksen bak første sete på sjåførsiden, der hun kan sitte høyt og skue ut av vinduet. Det er derimot en litt vanskelig plass for eieren, som står med sekken full av dyne og tyggeleker og alt en hund muligens kan trenge i løpet av en kveld og blokkerere traséen. Derfor kan hun til nød sitte på gulvet ved klappsetet, så har vi fri passasje til vi skal av. Ennå har vi til gode å kjøre med en buss med ledige to-seter, sånn at vi kan sitte der. Men fulle busser er vel bra i et miljøperspektiv, så dét skal vi ikke klage på. Saqui småflørter litt med sine medpassasjerer (pusting i nakken, lett biting på hestehaler) og viste i dag en trang til skadeverk mot Team Trafikks eiendom (nakkestøttene på bussetene er gode å tygge på). Framme på gløshaugen er det møtevirksomhet som står på dagsorden. Og der gjør hun som en god møtedeltaker skal gjøre, hun legger seg ned for å sove. Og sove gjør hun hele møtet, til tross for applaus og stolskraping og folk ut og inn. Pefekt hund for en travel og engasjert student med andre ord!! :)

Kaaaaaldt!!!

Minusgrader. Frost på bakken. Saqui måtte trekkes hele veien på turen i morges. Hjelpes, tenkte jeg. Hadde jeg ikke valgt en aktiv hund? Med motor? Setningen fra valpekursinstruktøren surret i hodet mitt: "Du som har en så daff hund....". Skal jeg streve med en hund som går 3 meter bak hele tiden? Meeeeen.. etter en lang dupp mens jeg var på skolen, våknet villdyret. Jadda. Lille Terror var tilbake. Kanskje har jeg en hund med splittet personlighet? Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg foretrekker. Men i dag har vi øvd på "high five", og jeg har prøvd (med trykk på prøvd) å klikke for at hun går rundt. Men jeg er tror læreren er veldig forvirrende og utydelig, for det gikk ikke helt. Deretter sprutet jeg vann på henne, slik at hun skulle riste seg. Noe hun gjorde, og jeg klikket! Og deretteer gjorde hun det to ganger til! Flinke jenta!

Den daffe hunden

Valpekurs. 6 hunder. 2 instruktører. En pose full av pølse. Kjør show!

Vi har litt "uflaks" i og med at valpekurset er onsdag kveld, samme dag som Saqui aka lille Terror har kjørt seg ut på hundehuset. Jeg må altså vekke henne fra dyp, dyp søvn, få på henne dekken (det er minusgrader ute!), og dra henne ut døra nærmest. Vel framme på kurset, må vi jogge litt opp og ned en bakke mens jeg hopper og danser og prøver å vekke henne.. Likevel er det en lettere pipende hund som skjelver lett i knærne jeg har ved min side. Vi øver mye på kontakt, og hun er flink, også når det er andre hunder rundt. Vi går slalåm mellom kjegler, og det går, men veldig tregt. Og når vi trener innkalling, rusler hun bort til meg.. ("ja, ja, jeg kommer, jeg kommer").

Instruktøren sa derfor til meg: Når du har en så daff hund, må du jobbe mye med motivasjon. ja, det er sant. Men hun er ikke daff! Hun er oppvakt og kontaktsøkende og nysgjerrig! Men valpekurset er sent på kveld etter en laaaaang dag med masse hunder og lek hele dagen! De ser ikke "the real Saqui"... De andre hundene derimot, spurtet glade og fornøyde mot eieren sine.. :(

..sånn går no dagan..

I dag har Saqui vært på hundehuset og plaget vettet av alle hundene. Det startet allerede i bilen, da tante Mari måtte stoppe og la stakkars Echo slippe å ha det lille innpåslitne krapylet overalt. Ergo måtte Saqui sitte i baksetet.. Det verste er vel at hun ikke lar seg affisere når de sier fra at "nok er nok". Liten tøffing, dette med andre ord. Dog, Mari overdriver sikkert litt.. hun er da aaaaldri sånn med meg? Tvert i mot, der er hun snill og myk og søt og eksemplarisk... (kremt). Ellers går det riktig så bra med henne. Hun spiser greit, men det er absolutt ingen fare for noe overvekt her. Hun blir fort "innhul" om hun spiser dårlig et måltid (syns jeg da). I går gikk vi tur og trente masse på passering, og hun var veldig flink! Hun både ikke hilste og hilste på folk. Blant annet en liten unge og noen større unger. Av og til merker jeg at jeg har litt for høye krav til henne, eller at jeg ikke er tydelig nok, så jeg har nok ennå mye å lære.

Ellers kan jeg fortelle at Saqui absolutt er en bjeffer, når hun leker, vil ha mat, vil ned fra sofaen.. i går var jeg veldig streng, hun fikk ikke mat før hun var stille, og det funket til slutt. Jeg ignorerer alltid, og belønner når hun er stille, men det er tydlig at hun bjeffer når hun er oppspilt.

Nå derimot ligger hun som et slakt i sofaen, og jeg håper hun blir våken nok til valpekurs om noen timer...

Zzzzzzzzz....DUNK!

Der skjedde det IGJEN! Jeg datt ned fra sofaen! Flaut, flaut, flaut.. Jeg lot som det var med vilje ("Jeg var så tørst"), men den høylydte latteren ga meg en følelse av at jeg ikke ble trodd...